Ole Olsen Lian, født i Tønsberg, norsk fagforeningsleder og politiker (A). Først sjømann, senere typograf, 1903 formann i Norsk Centralforening for Bogtrykkere, fra 1907 til sin død formann i Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon. Som LO-formann var han medlem av sentralstyret i Det norske Arbeiderparti, nestformann i partiet 1912–18. 1916–21 stortingsmann for Oslo (Grünerløkka krets). Lian bekjempet først den radikale retningen innenfor fagbevegelsen (Fagopposisjonen), men søkte i stridsårene omkring 1918 å innta en meglende holdning. Han ønsket å hindre splittelse i fagorganisasjonen og brudd mellom Landsorganisasjonen og Arbeiderpartiet. Etter den nye retningens seier på landsmøtet våren 1918 fikk han i stand samarbeid mellom den nye ledelsen og Landsorganisasjonen. Under brytningene omkring tilslutningen til Komintern ønsket Lian tilslutning uten brudd med den 2. Internasjonale. Han medvirket til Landsorganisasjonens utmeldelse av Amsterdam-internasjonalen 1922, men arbeidet senere for en tilnærming til den danske og svenske fagbevegelsen for dermed å knytte forbindelsen med Amsterdam-internasjonalen på ny. Gjennom sin nøkkelstilling som formann i Landsorganisasjonen og medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre øvde han en årrekke stor innflytelse på arbeiderbevegelsens politikk.
Versj. 4
Denne versjonen ble publisert av Anne Marit Godal 21. mars 2014.
Artikkelen endret 20 tegn fra forrige versjon.