OL eller de olympiske leker er verdens største idrettsstevne der en rekke internasjonale idrettskonkurranser arrangeres under en felles olympisk paraply. Arrangementet skiller seg ut fra vanlige verdensmesterskap ved at det favner om ulike idretter og at det har en form for ideologisk overbygning kalt ‘olympisme’. Dette kommer til uttrykk i åpnings- og avslutningsseremonier, samt andre symboler.
OL avholdes hvert fjerde år. Innenfor denne fireårsperioden, som er den egentlige betydningen av ordet ‘olympiade’, arrangeres det både sommerleker og vinterleker. Norge har arrangert olympiske vinterleker to ganger; Oslo i 1952 og Lillehammer 1994. Lekene var opprinnelig forbeholdt amatører, men i 1988 åpnet IOC for profesjonelle idrettsutøvere, og i dag er skillet så og si borte.
Fra starten i 1896 har OL opplevd en enorm vekst, både i øvelser, idretter og antall utøvere, samt i økonomisk og politisk betydning. Ved de første OL i Athen 1896 deltok det 241 idrettsmenn fra 14 nasjoner i 43 øvelser. Ved det siste sommer-OL, i London 2012, deltok 10 500 utøvere fra 204 nasjoner i 302 medaljeøvelser. De senere årene har den Den internasjonale olympiske komité (IOC) markert at en begynner å nå en grense for vekst, og for første gang på lenge økte ikke lekene i omfang mellom sommer-OL i Beijing 2008, der 10 942 utøvere konkurrerte, og sommer-OL i London 2012. Parallelt med veksten har arrangementene blitt stadig mer ekstravagante og kostbare. OL i Sotsji 2014 er historiens dyreste vinterleker med en antatt kostnad på rundt 300 milliarder kr.
Før 1912 foregikk OL som regel i skyggen av eller som en del av større utstillinger; i 1900 og 1904: Verdensutstillingen, der OL bare var en del av programmet. Først fra 1912 var OL et selvstendig arrangement. Kvinner deltok første gang i OL i 1900, i tennis og golf. Siden da har flere og flere OL-idretter blitt åpne for kvinner. OL i Sotsji 2014 er første vinter-OL der kvinner deltar i hopprenn.
De paralympiske lekene for utøvere med funksjonsnedsettelser holdes rett etter de olympiske lekene. De vokste fram etter andre verdenskrig som et idrettstilbud for krigsinvalide og har gradvis blitt et større og mer inkluderende arrangement. I 1960 fikk andre enn krigsskadde være med. Fra 1988 ble betegnelsen Paralympics fast.
De olympiske lekenes moderne historie
De olympiske lekene var opprinnelig idrettskonkurranser i det gamle Hellas som ble regelmessig arrangert i nesten 1200 år. De moderne olympiske leker ble skapt etter initiativ av franskmannen Pierre de Coubertin. Han er kjent som mannen bak OL-ringene, OL-flagget, den olympiske ed og det uoffisielle olympiske valgspråket: Det viktigste er ikke å vinne, men å delta. OL-ringene symboliserer brorskap og vennskap mellom de fem verdensdelene.
Sommerleker
Pierre de Coubertin tok initiativ til en internasjonal kongress i Paris 1894 med utsendinger fra flere land, hvor man besluttet å arrangere olympiske leker etter antikkens mønster i Athen 1896.
OL skulle deretter arrangeres hvert fjerde år, som første året i, og feiringen av, en olympiade – en fireårs periode slik de gamle grekere brukte begrepet. Samtidig ble Den internasjonale olympiske komité, IOC, stiftet med 14 medlemmer. Den skulle lede en olympisk bevegelse uavhengig av nasjonale og økonomiske interesser, selv velge sine medlemmer, samt bestemme program, tid og vertsby for lekene og overvåke at deltagerne var amatører. Nasjoner som sluttet seg til den olympiske bevegelse, opprettet etter hvert nasjonale olympiske komiteer underlagt IOCs regler, bl.a. Norges Olympiske Komité i 1905.
Vinterleker
Olympiske vinterleker ble første gang arrangert i Chamonix i Frankrike i 1924. Konkurransene ble opprinnelig kalt «internasjonal vintersportsuke», men fikk offisiell status som olympiske vinterleker to år senere.
Ol i kunstformer
I perioden 1912–48 ble det utdelt medaljer innen ulike kunstformer i forbindelse med sommerlekene, i alt 45 gull-, 53 sølv- og 49 bronsemedaljer i arkitektur, skulptur, malekunst, litteratur og musikk. Nordmannen Holger Sinding-Larsen ble tildelt sølvmedalje i arkitekturklassen i 1920. Kunstøvelsene ble lagt ned før OL i 1952. Hovedgrunnen var at det ble stadig vanskeligere å kombinere IOCs amatør-regler med krav om kunstnerlig kvalitet.
Medaljer og mestvinnende utøvere
Tradisjonen med å gi medaljer i gull, sølv og bronse til de tre beste utøverne i en OL-idrett begynte i 1904. Svømmeren Michael Phelps fra USA er verdens mestvinnende utøver i sommer-OL. Norske skiløper Bjørn Dæhlie er inntil 2014 verdens mestvinnende utøver i vinter-OL. Den første nordmannen som tok OL-gull var Gudbrand Skatteboe i 1906. Norge har tatt totalt 460 medaljer i OL siden de moderne lekene begynte.
- Oversikt over mestvinnende utøvere i OL
- Oversikt over norske gullmedaljevinnere i OL
- Oversikt over norske medaljer i OL
Politiske forhold
De olympiske lekene har vært gjenstand for politisk konflikt gjennom 1900-tallet. Etter første verdenskrig var Tyskland, Østerrike, Ungarn, Bulgaria og Tyrkia utestengt fra OL i Antwerpen i 1920. Tyskland var også utestengt fra lekene i Paris i 1924. OL i Berlin i 1936 ble truet av boikott på grunn av Hitlers rasepolitikk.
Etter andre verdenskrig var Tyskland og Japan utestengt fra OL i 1948. Sør-Afrika var utestengt fra OL i perioden 1964 til 1988 på grunn av landets apharteid-politikk, også på idrettsbanen.
Sovjetunionen kom med i den olympiske bevegelsen før sommer-OL 1952. I tiårene som fulgte, fungerte OL som en arena for den kalde krigen mellom USA og Sovjet og deres allierte, særlig DDR, på idrettsbanen. Det førte blant annet til at sommer-OL i 1980 og 1984 ble rammet av boikotter. Kinas deltakelse har også vært preget av politiske kontroverser. Landet kom ikke med for fullt før 1984.
OL i Sotsji i 2014 har også vært gjenstand for kritikk i og med at arrangørlandet, Russland, har blitt anklaget for tvilsomme holdninger til demokrati og menneskerettigheter generelt, og for dets behandling og lovgivning rettet mot homofile spesielt.
Antikkens olympiske leker
Oldtidens idrettsleker ble holdt i Olympia i landskapet Elis på nordvestkysten av Peloponnes, Hellas. Man vet ikke nøyaktig når lekene startet, men en liste over seierherrer, som er bevart hos Evsebios av Caesarea, setter årstallet til 776 f.Kr. Mye tyder imidlertid på at lekene er ennå eldre. De ble arrangert hvert fjerde år, og regelmessigheten førte til at man på 200-tallet f.Kr. begynte å betegne intervallene mellom lekene som 'olympiader'. Lekene døde langsomt ut på 300-tallet e.Kr. De ble arrangert siste gang 393, da de ble forbudt av den kristne, romerske keiser Theodosius på grunn av deres hedenske, religiøst pregede karakter.
Opprinnelig varte lekene bare én dag og omfattet én øvelse: dromos, som var kappløp over én stadionlengde (1 stadion = 192,27 m). Senere (fra 728) kom løp over to stadier, med tverrvending midtveis, og langdistanseløp over opptil 24 stadier, dvs. vel 4600 m (dolikhos). Boksing, bryting, pankration (en kombinasjon av boksing og bryting) og femkamp (pentathlon, omfattet løp, bryting, lengdehopp, diskoskast og spydkast) ble også øvelser, samt kappridning og kappkjøring med stridsvogner. Lekene varte etter hvert i fem dager. Fullstendig kunnskap om idretten og OL i hele perioden er imidlertid vanskelig å oppnå på grunn av svært sparsomt kildemateriell.
Seierherrene fikk opprinnelig bare en ærespris, som var en kvist eller en krans fra et hellig oliventre. Fremtredende idrettsstjerner ble dessuten æret med statuer innenfor det hellige tempelområdet (Temenos) eller på sitt hjemsted. Lekene var nemlig religiøse sammenkomster med omfattende ofringer i templene til guden Zevs og hans hustru Hera, og seierherrene ble betraktet som bærere av guddommelig kraft, som brakte velsignelse fra gudene til deres hjemsted. Derfor ble også olympiske seierherrer rikelig belønnet med materielle goder fra hjemstaten. Senere fikk lekene et mer profesjonelt preg med blant annet pengepremier til vinnerne.
Listen over seierherrer tyder på at spartanerne var de fremste idrettsmenn i det gamle Hellas. Fra starten av kunne bare frie greske borgere delta i lekene, altså ingen utlendinger eller slaver. Senere ble de åpnet også for grekere fra koloniene rundt Middelhavet. I 80 f.Kr. lot den romerske feltherren Sulla en del av lekene flytte til Roma som ledd i sin triumf, deretter var lekene også åpne for romerske borgere. Kvinner fikk ikke delta.
Utvalgt litteratur
Bergeland, Inge: Olympiske vinterleker 1924-1994 : høydepunkter, resultater og medaljevinnere, 1998
Bjørnsen, Knut, red.: Den offisielle boken fra de XVII Olympiske vinterleker, Lillehammer 1994, 1994
Dalby, Åge m.fl.: Olympiske sommerleker 1896-2004, 2004
Guttmann, Allen: The Olympics : a history of the modern games, 2nd ed., 2002
Jorsett, er. & Aage Møst: Boken om de olympiske vinterlekene, 1991
Jorsett, Per: 100 år med olympiske leker : Norges olympiske komités offisielle jubileumsbok, 1996
Spivey, Nigel: The ancient Olympics, 2004,
Stolt, Åke: Ingen lek utan eld : en olympisk krönika från Aten till Aten, 2004
Swaddling, Judith: The ancient Olympic Games, updated ed., 2004