sporvidde

Sporvidde, den frie avstand mellom skinnenes innerkant på jernbaner og sporveier. På ca. 70 % av verdens jernbaner er sporvidden 1435 mm, George Stephensons normalspor fra 1825. En del land, bl.a. Japan, New Zealand og det sørlige Afrika har fortsatt smalsporede baner med sporvidde 1067 mm som standard. I Russland og Finland er sporvidden 1524 mm, i Spania og Portugal 1674 mm. Fordelene med smalspor er i hovedsak at det blir teknisk lettere og billigere å bygge, mens de bredere sporene gir høyere transportkapasitet. Gjennom jernbanens snart 200 årige historie har det eksistert mange sporvidder, den største var Great Western Railways 2130 mm i deres rutenett fra London vestover til Bristol i perioden 1841-1892. Da ble det nødvendig å bygge om til normalspor for at de engelske hovedlinjene kunne samkjøres. Russlands og Spania/Portugals sporvidder er et resultat av politiske forhold på midten av 1800-tallet med ønske om isolasjon fra det øvrige Europa. Ombygning til normalspor foregår nå i Spania/Portugal for å lette transport i EU-området. I Norge har det vært fire sporvidder siden 1854; normalsporet som all vanlig jernbanetrafikk går på idag, smalsporet på 1067 mm som var dominerende i siste del av 1800-tallet, spesialvidden 1000 mm som ble benyttet på Thamshavnbanen og 750 mm som var i bruk på Aurskog-Hølandsbanen og Nestun-Osbanen. Tre av dagens norske museumsbaner har smalere sporvidde enn normalt: en del av Setesdalsbanen med 1067 mm, Thamshavnbanen med 1000 mm og Hølandsbanen med 750 mm.