Energikilder er jordens forråd av energi som kan utnyttes direkte eller omdannet (foredlet) til menneskenes aktivitet. Fra naturens hånd forekommer energikildene som primærenergi, og det er vanlig å inndele forekomstene i fornybare og ikke-fornybare energikilder:
Ikke-fornybare energikilder er hovedsakelig olje, naturgass og kull. Disse energikildene er dannet i jorden av forråtnede rester av planter og dyr, derfor kalles de også fossil energi. Prosessen med å omdanne restene til nyttbare energikilder tar millioner av år. Når energikildene er brukt opp tar det alt for lang tid å danne nye, derfor kalles de ikke-fornybare. Når fossile energikilder forbrennes dannes alltid klimagassen CO2 (karbondioksid). Uran, som brukes til produksjon av kjerneenergi er ikke av fossil natur. Men selv om det er mye av den er den likevel ikke fornybar, og vil før eller senere også bli brukt opp.
Fornybare energikilder er energikilder som ikke brukes opp, men som fornyes hele tiden i naturens evige kretsløp, f.eks. vannkraft, solenergi, bølgeenergi, vindenergi og bioenergi. Slike energikilder forurenser mindre enn ikke-fornybare energikilder, men utnyttelsen kan likevel ha betydelige miljøkonsekvenser, f.eks. ved bygging av vannkraftverk og vindparker.
Se også nye fornybare energikilder.