Handel med elsertifikater, også kalt grønne sertifikater, har til hensikt å stimulere til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder.
Et marked for elsertifikater fungerer på den måten at produsenter av fornybar elektrisk kraft tildeles offentlige sertifikater tilsvarende den energimengde de produserer. Dessuten krever myndighetene at alle som kjøper elektrisk energi må kjøpe en viss mengde sertifikater. På denne måten vil det oppstå en etterspørsel etter sertifikatene, som dermed vil få en markedspris. Dette gir en ekstra inntekt til produsenter av fornybar elektrisitet.
Sverige tok i bruk ordningen med elsertifikater allerede i 2003. Etter forhandlinger med svenskene er et felles svensk-norsk sertifikatmarked innført i Norge fra 1. januar 2012. Målet er at ordningen skal initiere utbygging av 26,4 TWh ny fornybar energi fram mot år 2020. Ordningen er teknologinøytral - det vil si at alle teknologier som defineres som fornybare i EUs fornybardirektiv kommer inn under ordningen, dermed også vannkraft.
Sertifikatprisen bestemmes av hvor stort tilskudd som må til for å gjøre det lønnsomt å bygge ut den ønskede mengde ny fornybar energi. Kraftutbyggere som skal få tilskudd fra sertifikatordningen må godkjennes av NVE. I Norge er det Statnett som administrerer ordningen, ved at de fører et elsertifikatregister. For en gjennomsnitts strømkunde vil innføringen av elsertifikater føre til at strømprisen gradvis øker med opp til noen hundre kroner per år. Ordningen er vedtatt å gjelde fram til år 2035.