Gresshopper, insektorden; også kalt rettvinger. Over 20 000 arter er kjent i verden. De har kraftig bitemunn, og bakføtter utviklet til lange springben med fortykkede lår. De tynne flyvingene ligger sammenfoldet under de læraktige dekkvingene. Noen er imidlertid vingeløse eller med reduserte vinger. Gresshoppene har lydfrembringende og lydoppfattende organer som er forskjellig utviklet hos de forskjellige familier.
Gresshopper har ufullstendig forvandling, det vil si at de etter eggstadiet klekker som en liten utgave av en voksen. De har med andre ord ikke noe larvestadium. De unge gresshoppene, nymfene, vokser seg større gjennom en serie med hudskifter. Størrelsen hos voksne gresshopper varier fra små til meget store. Verden tyngste insekt, en såkalt weta som lever på øye Little Barrier Island utenfor New Zealand, kan veie opp til 71 gram. Det er tre ganger tyngre enn en husmus.
I Norge finnes 25 frittlevende gresshoppearter samt tre innført av mennesket.
Systematikk
Man regner med 17 familier av gresshopper, de viktigste er:
Løvgresshopper
Tettigonidae. Over 5000 arter er kjent i verden, hvorav 8 fra Norge. Sangen frambringes ved hjelp av kammer på for- og bakvingene som gnis mot hverandre. Høreorganet sees som en oval eller en smal spalte øverst på hver side av framleggene. Noen har reduserte vinger, men ingen mangler dem helt. Hunnene har et langt sabel- eller lanseformet eggleggingsrør som en forlengelse av bakkroppen. Eggene legges enkeltvis, ikke i klaser som hos markgresshoppene. De fleste artene er knyttet til trær, busker eller høyt gress og er hovedsakelig rovdyr som tar andre insekter. Hos mange inngår imidlertid saftig plantemateriale i kosten, og noen få er rene vegetarianere.
Hulegresshopper
Rhaphidophoridae. Ca. 300 arter er kjent i verden, eneste norske er veksthusgresshoppen Tachycines asynamorus som finnes over hele verden. Artene er vingeløse med meget lange bakbein og antenner. Ryggen er ofte krum, derav navnet "kamel-gresshopper" i Nord-Amerika. Navnet "hulegresshopper" gjenspeiler at mange arter er knyttet til underjordiske grottesystemer. De lever hovedsakelig av dyrisk føde, men vår art tar også endel plantemateriale. Verdens sydligste gresshoppe, Parudenus falklandicus Enderlein 1909, er en hulegresshoppe som lever på heier på de forblåste Falklandsøyene.
Sirisser
Gryllidae. Ca. 2500 arter er kjent i verden, i Norge bare én, hus-siriss. Eneste frittlevende skandinaviske art er marksirissen Gryllus campestris. Den er kun funnet på Bornholm, men nå trolig utryddet. Karakteristisk for sirissene er vingene som ligger horisontalt over bakkroppen, de kraftige bakbeina som de løper raskt med, og de lange haletrådene, cerci.
Jordsirisser
Gryllotalpidae. Ca. 50 arter er kjent i verden. Alle er tilpasset et underjordisk levevis. Forbrystet er kraftig og forbeina omdannet til store, skovleliknende gravebein. De har ikke hoppeevne, men kan løpe hurtig oppå bakken. Noen er flyvedyktige, men andre er vingeløse. Bare én art, den 35 - 50 mm lange Gryllotalpa gryllotalpa, er sporadisk påtruffet i Norge, men alltid innført. Den opptrer imidlertid naturlig sørover fra Sør-Sverige og Danmark. Foretrukket levested er fuktige enger, men den er også kjent fra drivhus og dyrket mark. Plantene kan skades ved rotgnaging. Insekter og mark inngår i dietten.
Torngresshopper
Tetrigidae. Over 1000 arter er kjent i verden, derav 3 fra Norge. Familien kjennes fra andre gresshopper ved at halsskjoldet er torne¬formet forlenget over bakkroppen. Artene er oftest vernefarget i spraglete brunt og grått. De har ingen sang (i allefall ikke hørbar), og er unike idet de overvintrer som nymfer og voksne, ikke som egg. Torngresshoppene er således de eneste voksne gresshopper man kan se i Norge om våren og på forsommeren. Noen lever på tørre steder, andre på fuktige. Noen har et halvt akvatisk levevis der de lever av alger og vannmoser.
Catantopidae
Oftest regnet til neste familie, markgresshopper. Felles for familien er utveksten mellom forhoftene. De to norske artene, fjellgresshoppen og skoggresshoppen, har reduserte vinger, men innen familien fins mange fullt vingete.
Markgresshopper
Acrididae. Den største av alle gresshoppefamilier med ca. 9000 arter i verden. De er vanligst i tropiske strøk. 13 arter er funnet i Norge. Sangen foregår ved at en rad tapper på baklårenes innside gnis mot en kjøl på forvingene. Noen, f.eks. klapregresshoppen, kan lage klaprende lyder i flukt ved å slå for- og bakvingene mot hverandre. Øret, tympanalorganet, sitter på siden av første bakkroppsledd og sees som en hinne som er spent over en innvendig utvidelse av luftrør¬systemet (trakéene). Ved egglegging fungerer valvene, de harde endeleddene på hunnens bakkropp, som et graveredskap. Eggene legges sammen i utgravde sylindere i jorda, av og til i trevirke, og hele sylinderen omsluttes av et hardt skall. I Norge klekker eggene om våren, mens de f.eks. i tørre strøk kan ligge flere år og klekke først når regnet kommer.
Markgresshoppene er planteetere, og mange foretrekker ulike gress. Når bestandtettheten blir stor som følge av god mattilgang, kan noen arter, de såkalte vandregresshopper (engelsk: "locusts"), slå seg sammen i enorme svermer for deretter å trekke over store avstander. Den eneste arten som har nådd Norge er den europeiske vandregresshoppen Locusta migratoria.
Norske arter
Det er hittil funnet 29 arter i Norge. To av dem er knyttet til mennesket: Veksthusgresshoppen og hus-sirissen. Sistnevnte slår seg av og til opp i det fri på søppeldynger. To arter er sporadiske. Små, villfarne svermer av den europeiske vandregresshoppen har avlagt Norge besøk flere ganger på 1800-tallet. I dag er arten effektivt kontrollert i utbruddsområdene (elvedeltaer ved Svartehavet), og vi vil derfor neppe se den igjen med det første. Jordsirissen er utvilsomt den minst norske av de artene som her nevnes. Den er bare blitt funnet to ganger, begge importert til drivhus fra utlandet, men én av dem hadde overvintret ute i det fri.
Flere arter er funnet nær Norge, og som nevnt nedenfor er nok Tetrix fuliginosa ganske sikkert en norsk art. Ytterligere to arter som muligens kan finnes i Norge er tatt med i tabellen.
Orden Gresshopper, Orthoptera
Underorden Ensifera
- Overfamilie Tettigonioidea
- Familie løvgresshopper, Tettigoniidae
- sabelgresshoppe, Leptophyes punctatissima (Bosc, 1792)
- ekegresshoppe, Meconema thalassinum (De Geer, 1773)
- grønn løvgresshoppe, Tettigonia viridissima (L., 1758)
- vortebiter, Decticus verrucivorus (L., 1758)
- sandgresshoppe, Platycleis albopunctata (Goeze, 1758)
- lynggresshoppe, Metrioptera brachyptera (L., 1761)
- buskhopper, Pholidoptera griseoaptera (De Geer, 1773)
- Overfamilie Gryllacridoidea
- Famile Hulegresshopper, Rhaphidophoridae
- veksthusgresshoppe, Tachycines asynamorus Adelung, 1902
- Overfamilie Grylloidea
- Familie Sirisser, Gryllidae
- hus-siriss, Acheta domestica (L., 1758)
- Familie Jordsirisser, Gryllotalpidae
- jordsiriss, Gryllotalpa gryllotalpa (L., 1758)
Underorden Caelifera
- Overfamilie Tetrigoidea
- Familie Torngresshopper, Tetrigidae
- strandtorngresshoppe, Tetrix subulata (L., 1758)
- vanlig torngresshoppe, Tetrix undulata (Sowerby, 1806)
- toprikket torngresshoppe, Tetrix bipunctata (L., 1758)
- Overfamilie Markgresshopper, Acridoidea
- Familie Catantopidae
- skoggresshoppe, Podisma pedestris (L., 1758)
- fjellgresshoppe, Melanoplus frigidus (Boheman, 1846)
- Familie Markgresshopper, Acrididae
- klapregresshoppe, Psophus stridulus (L., 1758)
- europeisk vandregresshoppe, Locusta migratoria (L., 1758)
- blåvinget gresshoppe, Sphingonotus caerulans (L., 1767)
- sumpgresshoppe, Mecostethus grossus (L., 1758)
- grønn markgresshoppe, Omocestus viridulus (L., 1758)
- rødgumpgresshoppe, Omocestus ventralis (Zetterstedt, 1821)
- gråbrun markgresshoppe, Chorthippus brunneus (Thunberg, 1815)
- slåttegresshoppe, Chorthippus biguttulus (L., 1758)
- strandenggresshoppe, Chorthippus albomarginatus (De Geer, 1773)
- enggresshoppe, Chorthippus parallelus (Zetterstedt, 1821)
- myrgresshoppe, Chorthippus montanus (Charpentier, 1825)
- liten køllegresshoppe, Myrmeleotettix maculatus (Thunberg, 1815)
- stor køllegresshoppe, Gomphocerus rufus (L., 1758)
Følgende arter kan tenkes å være i Norge, da de er funnet nær Norges grenser
- Tetrix fuliginosa (Zetterstedt, 1828)
- Chorthippus dorsatus (Zetterstedt, 1821)
- Aeropedellus variegatus (Fischer-Waldheim, 1845