Røros, kommune i Sør-Trøndelag fylke. Kommunen ligger lengst sørøst i fylket, grenser i øst mot Sverige og i sør mot Hedmark. Kommunen ble opprettet 1964 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Røros Bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos.
Natur
Landskapet er kupert med store fjellvidder. Hele Røros ligger over 600 moh., og 80 % av arealet ligger 600–900 moh. I nord og øst mot Sverige er høyere fjellpartier, med Vigelen sørøst for Aursunden som de høyeste (Storvigelen 1561 moh.). I de høyere fjellpartiene i øst består berggrunnen av gneis og granitt og i Femundtraktene sparagmitt. Ellers er berggrunnen mest fyllitt, enkelte steder gjennomsatt av gabbro og andre magmatiske bergarter. I grensesonen mellom fyllitten og de magmatiske bergartene opptrer kobberkis. I Røros ligger en rekke større vann som Aursunden (45,4 km2), Feragen 15,7 km2, Rien (14,7 km2), og en del av Femunden. Fra Aursunden renner Glomma sørvestover i et slakt dalføre, og nord for vannskillet fortsetter Rugldalen nordover med Rugla som renner ut i Gaula nord for vannskillet. Den nordligste del av Femundsmarka nasjonalpark ligger i Røros kommune. Røros har kulderekord for Sør-Norge, –50,4 °C målt i januar 1914.
Bosetning
Folketallet økte i tiårsperioden 1996–2006 med 4,7 % etter å ha ligget stabilt på noe under 5400 innb. siden 1980. Flertallet av befolkningen bor i kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Røros. Dertil bor rundt 250 innb. i hver av de to tettbebyggelsene Glåmos og Brekken, mens resten bor spredt rundt Aursunden, i Glommas dalføre, Rugldalen og Hitterdalen, som går østover fra Røros.
Næringsliv
I tettstedet Røros ligger det meste av kommunens industri, som er variert, med trevare- og møbelindustri som dominerende grener. Ellers verksted-, næringsmiddel-, grafisk og glassvareindustri. Turisttrafikken er betydelig, ca. 23 % av yrkestagerne finnes i varehandel, hotell- og restraurantdrift (2004). Utenom tettstedet drives mest jordbruk med husdyrhold. Røros har også reindriftsnæring, med slakt av ca. 8000 dyr årlig.
På Røros utkommer avisene Arbeidets Rett og Fjell-Ljom.
Samferdsel
Fra Østerdalen og Tynset kommer Rv. 30 og jernbanen over Røros og fortsetter ned Gauldalen til Trondheim. Fra Røros går Rv. 31 østover til Brekken og videre til Sverige. Fra Brekken går Rv. 705 nordover til Tydal og videre nordvestover til Værnes (Nord-Trøndelag). Røros Lufthavn vest for tettstedet.
Historikk og kultur
Røros Bergstad ble anlagt 1646, to år etter det første malmfunnet ble gjort og anleggingen av Røros Kobberverk (1644). Rett utenfor Bergstaden ligger flere kjente gruver: Kongens gruve og Sextus gruve i nord, Storwartz gruve og Olavsgruva i nordøst. På grunn av ulønnsom drift ble gruvedriften nedlagt i 1977. Bergstaden har bevart mye av sitt gamle preg, og fra 1920-årene av har riksantikvaren arbeidet for å bevare sentrale partier av miljøet, bl.a. ved fredning av en rekke enkeltbygg og anlegg. Hele bykjernen med barokkirken, Bergstadens Ziir, fra 1784 og slagghaugene er nå vernet. Kirken, som er en av få bygninger av stein, er en av landets største med 1800 sitteplasser. 1980/81 kom Bergstaden med på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv (List of World Heritage).
Langs Bergmannsgata sentralt i byen ligger Bergskrivergården, Direktørboligen (nå rådhus) og Proviantskrivergården. Olavsgruva er vernet som kulturminne med omvisninger og noe konsertvirksomhet. Rørosmuseet på Malmplassen med kultur-, natur- og bergverkshistorie vist ved modeller. Pressemuseum i avisen Fjell-Ljoms tidligere lokaler. Rørosmartnan arrangeres hvert år i februar. Johan Falkbergets hjemsted Ratvolden i Rugldalen er nå museum.
Offentlige institusjoner
På Røros ligger videregående skoler og sykehus.
Røros svarer til sognene Røros, Brekken, Glåmos og Hitterdalen i Røros prestegjeld, Gauldal prosti i Nidaros bispedømme, Røros lensmannsdistrikt i Sør-Trøndelag politidistrikt og hører under Gauldal tingrett.
Navnet. Første ledd kommer av elvenavnet Røa, siste ledd os, 'munning'.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (vedtatt 1995) har et gull kobbersymbol over to gull korslagte bergverkshammere mot en rød bakgrunn; symboliserer bergverksdrift og malmutvinning.