den virksomheten som gjennom utformingen av boken skal formidle bokens budskap og gjøre den funksjonell, ideelt sett uten å komme i veien for budskapet. Hovedvekten blir lagt på å utforme og presentere de elementene som er gitt av forfatter og eventuell illustratør gjennom valg av format, papir og materialer, tekniske prosesser, skrift og typografi, billedform og -plassering og gjennom utforming av bind og omslag.
Den første definisjonen gjør illustrasjoner og dekor til en viktig del av helheten, elementer som også kan stå for seg selv. I den andre definisjonen er illustrasjoner og dekor underordnet mål og funksjonalitet. Det er flytende grenser og ikke nødvendigvis noen motsetning mellom de to definisjonene. Uansett vil bokkunst ideelt sett dreie seg om å bringe samsvar og helhet ved alle sider av utformingen: Materialer, typografi, format, illustrasjoner, bind, omslag og teknisk kvalitet. Bokkunst handler om både kunstnerisk illustrerte bøker og nøkternt funksjonelle billigbøker. Ved utdeling av den norske Bokkunstprisen blir det tatt hensyn til begge aspektene.
Norden
Danmark har siden 1888 hatt sin Forening for Boghaandværk. Navn som Fr. Hendriksen, Kr. Kongstad, Th. Bindesbøll og Hans Tegner har hatt grunnleggende betydning for den moderne danske bokkunsts utvikling. I senere år har særlig C. Volmer Norlunde og Erik Ellegaard Frederiksen vært pionerer innen typografien. Kunstnere som Ebbe Sadolin, Sikker Hansen, Ib Andersen, Povl Christensen, Mads Stage, Sven Havsteen-Mikkelsen, Palle Nielsen har på sin side skapt bokkunst av høy klasse.
En av svensk bokkunsts pionerer er Arthur Sjögren, etterfulgt av blant andre Akke Kumlien, Anders Billow og Karl-Erik Forsberg. Av svenske bokillustratører må særlig nevnes Yngve Berg, A. Hallman, Birger Lundqvist og Bertil Bull Hedlund. Svensk bokkunst har også hevdet seg innen fotoillustrasjon.
I Finland er det i første rekke Albert Edelfelts tegninger til Fänrik Ståls sägner og Akseli Gallen-Kallelas til Sju bröder og Kalevala som har dannet opptakten til den moderne finske bokkunst, der navn som Erkki Tanttu og J. K. V. Paasio bør nevnes.
Norge
Norsk bokkunst er i vesentlig grad preget av de store, kjente illustratørene og innledes med Erik Werenskiolds tegninger til Norske Folke- og Huldre-Eventyr (1879), Snorre (1899) og Familien paa Gilje (1903). Gerhard Munthes dekorasjoner i Snorre og Draumkvedet (1904) og Theodor Kittelsens burleske tegninger til folkeeventyrene (1883–87) og Wessels Digte (1896) er representanter for den tidlige epoken i moderne norsk bokkunst. De typografiske og håndverksmessige prestasjonene lå ikke på samme høye nivå som tegnekunsten. Derfor mangler selv de finest illustrerte bøkene fra denne tiden den helheten som man gjerne forbinder med begrepet bokkunst.
Den neste generasjonen norske illustratører var nok oppmerksomme på dette problemet, men greide ikke helt å løse det. Verker som Hans Henrik Holms Jonsok-natt, illustrert av Frøydis Haavardsholm (1933), og Knut Hamsuns Benoni, med tegninger av Per Krohg (1933), er eksempler på mellomkrigstidens bokkunst. I denne perioden skapte også Henrik Sørensen sine kjente illustrasjoner til Bjørnsons Bondefortellinger (1929) og Ridley Borchgrevink ga ut boka Svart og hvitt i Afrika (1932).
Håkon Stenstadvold var den første i Norge som brukte moderne tresnittillustrasjoner trykket direkte fra originalblokkene. Han er særlig kjent for sine xylografier til Hamsuns Victoria (1935) og sine illustrasjoner til Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter (1972). Carsten Lien la særlig vekt på arbeidet med typografi og bind og var inspirert av norsk folkekunst. Chrix Dahl var en populær bokillustratør som blant annet lagde tegninger til Voltaires Candide (1946). Sverre Pettersen gjorde en særlig innsats innenfor bokkunsten med sine moderne bokomslag og illustrasjoner.
Av etterkrigstidens bokkunstnere må i første rekke nevnes Ørnulf Ranheimsæter, kjent for sine tresnittillustrasjoner til Wergelands Lyriske Digte (1945) og De fire evangelier (1970). Også Fredrik Matheson og Thorbjørn Egner må nevnes i denne sammenheng.
Reidar Johan Berle og Hans Gerhard Sørensen var spesielt opptatt av bøkenes typografiske kvaliteter i tillegg til det rent illustrative. Berle skapte gjennom sine mange fargeillustrasjoner i tresnitt og lino-snitt en særegen teknikk som egnet seg godt til barnebøker. Sørensen konsentrerte seg vesentlig om tresnitt og står bak en lang rekke bokillustrasjoner.
Også billedkunstnere som Omar Andréen, Odd Brochmann, Hans Normann Dahl, Finn Graff, Terje Grøstad, Niclas Gulbrandsen, Gøsta Hammarlund, Karl Erik Harr, Arne Johnson, Kaare Espolin Johnson, Olav Mosebekk, Borghild Rud, Knut Rumohr, Kjersti Scheen og Ulf Aas markerte seg, flere også med interesse for bokens typografi og utforming.
I andre halvdel av 1900-tallet ble det stadig mer fokus på det typografiske, håndverksmessige og funksjonelle aspektet ved bokkunsten. Typografer og formgivere som blant annet Leif Frimann Anisdahl, Hermann Bongard, Peter Haars, Gunnar Lilleng, Bjørg Omholt, Hans Jørgen Toming og Junn Paasche Aasen bør nevnes som pionerer i denne sammenheng.