Versj. 2
Denne versjonen ble publisert av Erik Dyrhaug 18. mai 2012. Artikkelen endret 51 tegn fra forrige versjon.

Husflid, (kjent i dansk fra ca. 1800 i betydningen flid i hjemmet; i vår betydning kjent i svensk og norsk, først hos Henrik Wergeland, ca. 1830), en form for produksjon (til eget bruk el. salg) som forutsetter et beskjedent teknisk utstyr. Vevnad, strikking, nålarbeid, treskurd og smikunst er typiske former for husflid. Rosemaling og enklere gullsmedkunst ble tidligere drevet som husflid, og atskillig av vår gamle folkekunst må regnes som husflid. Husflid kan gi utøveren inntekter som er av betydning for hans økonomi, men er sjelden hovederverv. Sammen med husfliden regnes vanligvis husindustrien. Den står husfliden nær, men forutsetter noe mer teknisk utstyr, en større kapasitet og kan beskjeftige litt leid hjelp. Den er ofte sesongbetont. Som eksempel kan nevnes småverksteder for produksjon av enklere trevarer. Salget av husflids- og husindustrivarer foregår gjerne gjennom husflidsutsalg organisert av husflidsforeningene.

Arbeidet for husflid her i landet ble først tatt opp i begynnelsen av 1800-tallet. En større undersøkelse av husflidens stilling i samfunnet ble foretatt av Eilert Sundt, og i sin bok Husfliden i Norge (1867) skisserer han et program for å skaffe den underbeskjeftigede del av befolkningen inntekter ved husflid. Hans undersøkelse gav støtet til en rekke tiltak, som resulterte i de nåværende husflidsorganisasjoner (Norges Husflidslag, Nordens Husflidsforbund og Den Norske Husflidsforening). Opplæring i husflid og husindustri er ivaretatt gjennom husflidsskoler. Disse gir opplæring i søm, vev, tegning, dekorasjonsmaling, trearbeid, jern- og metallarbeid og formingsfag generelt.

I senere år har husfliden gjennomgått en grunnleggende nyorientering idet man har forsøkt å finne nye uttrykksformer basert på tradisjoner. Foregangsfylke har vært Sør-Trøndelag. I forbindelse med OL på Lillehammer i 1994 og VM på ski i Trondheim 1997 ble norske husflidsprodukter gjenstand for en fornyet interesse. Både designprogram, klær og øvrige gjenstander bar sterkt preg av nasjonale tradisjoner, men i en moderne og tidsriktig utgave.