Havre, planteslekt i gressfamilien, ettårige bredbladete gress og kornslag med hengende småaks i åpen topp (risle). Inneragna kan ha et vridd, knebøyd snerp. Foruten dyrket havre (se nedenfor) har slekten ca. 70 arter, flere er ugress i åkrer. Floghavre, A. fatua, har allsidig topp, mørkt snerp på alle korn, lange, stive hår på inneragna og hesteskoformet frøfeste. Kornene kan krype i sprekker og ujevnheter ved hjelp av de hygroskopiske snerpene, herav navnet flog. Busthavre, A. strigosa, har ensidig topp og glatte inneragner. Har vært et leit ugress i sørlige land, er sjelden i Norge.
Dyrket havre
Dyrket havre tilhører i Norge utelukkende, i verden som helhet, hovedsakelig arten Avena sativa. Den blir i Norge alltid sådd om våren. Artene A. byzantina, A. strigosa, A. fatua m.fl. dyrkes i flere land også som eng- og beitevekster, foruten til modning. De fleste artene har fastsittende inneragner. Naken havre, A. nuda, dyrkes i Kina og Tibet, ellers sporadisk.
Sorter
Havresortene kan morfologisk grupperes etter 25–30 sett av kjennetegn. Av disse er de viktigste: 1) Rislen (toppen) kan være énsidig (fane-, sverdhavre) eller allsidig (med varianter: stiv-, vid-, sperr- og slapprisle). 2) Kornene kan være lang-butte (meiselformede), smal-spisse (sylformede) eller trinn-spisse (spoleformede). 3) Inneragnene kan være hvite, gule, grå eller svarte. I Norge dyrkes nå så å si bare hvite og gule sorter. Forskjellen mellom disse er ikke alltid tydelig i vanlig lys, men de «hvite» sortene fluorescerer i ultrafiolett belysning. 4) Behåring ved leddknuter, bladkant og kornbasis varierer. De morfologiske karakterene er ikke tilstrekkelige til å skjelne mellom alle aktuelle sorter. De har mest botanisk interesse. Det viktigste klassifiseringsgrunnlag i praksis er veksttidens lengde (tidlighet).
Havren er nyttig som vekselvekst på gårder med ensidig korndyrking, fordi den ikke angripes av hveterotdreper, som også går på bygg. Havre er dessuten mer tålsom enn bygg og hvete mot kjemiske midler som brukes mot kveke. Med hensyn til jord og gjødsling er havren den nøysomste kornarten og har derfor tradisjonelt fått den dårligste plassen i omløpet. Den er også gjerne den første veksten som dyrkes på nybrott. Den vil ha noe lang og kjølig sommer og ikke for snaut med regn.
Dyrkingsområde
De viktigste dyrkingsområdene for havre er Nord-Amerika, Nord-Europa og Russland. Totalarealet er gått sterkt tilbake etter den annen verdenskrig. I Norge gikk havredyrkingen nokså jevnt tilbake til ca. 1970; senere økte dyrkingsarealet for havre frem til begynnelsen av 1990-årene. Dyrkingsarealet var 830 400 dekar, dvs. ca. 25 % av kornarealet. Havre kan dyrkes nord til Salten ved ca. 68° n.br. Gjennomsnittsavlingen for havre i Norge var ca. 400 kg per dekar i 2003.
Næringsinnhold
Havrekornet har høyt innhold av cellulose (skallet utgjør 25–30 %) og fett (5–10 %). Mye av fettet er flerumettet, og harskning av fettet kan bety alvorlig kvalitetsforringelse ved lagring. Det er viktig at havren varmebehandles før lagring, slik at enzymene som spalter fettet blir inaktivert. Varmebehandlingen bidrar også til bedre smak. Havre har en høy ernæringsmessig kvalitet og synes også å ha en positiv effekt på blodkolesterolet.
Bruk
Havre brukes i Norge i første rekke til fôr. Bare en liten del av havreavlingen brukes til mat som mel og gryn. Proteinet i havre har ikke bakeegenskaper, men havre kan likevel brukes til baking sammen med hvete.
Historikk
Havren er en «sekundær» kulturvekst, idet den først opptrådte som ugress i bygg og hvete. Den ble selvstendig dyrket først for ca. 2500 år siden, og da hos germanske, keltiske og slaviske folk. I Norge er havre omtalt fra vikingtiden.
Produksjon 2003
|
|
1000 tonn |
| Russland | 5 177 |
| Canada | 3 691 |
| USA | 2 100 |
| Tyskland | 1 188 |
| Polen | 1 180 |
| Ukraina | 1 043 |
| Finland | 1 350 |
| Australia | 1 434 |
| Norge | 337 |
| Verden | 26 182 |
Kilde: FAO