Amon, (av egypt. 'den som er skjult'), Ammon, Amun, opprinnelig stormgud, i formen Amon Re Egypts hovedgud i Det midtre og Nye rikes tid.
Ved grunnleggelsen av Det midtre rike (ca. 2200–1600) ble Amon identifisert med solguden Re og gjort til riksgud med hovedtempel i Karnak, det gamle Theben, det nåværende Luxor. Amon Re fikk en særlig sterk stilling etter fordrivelsen av hyksosfolket (ca. 1600 f.Kr.), idet kampen mot de fremmede inntrengerne var skjedd under Amon Res banner. Folkets takknemlighet vendte seg mot den kongeslekt som grunnla Det nye rike (ca. 1600–1100) og dens guddommelige beskytter.
I Theben opptok Amon Re i seg stedets gamle fruktbarhetsgud Min og overtok dennes hustru Mut (modergudinnen) og sønnen, måneguden Khons. Fra Min overtok Amon Re bl.a. den høye fjærkrone som han vanligvis fremstilles med.
Etter at Amon var blitt riksgud og hadde overtatt også solgudens funksjon, ble han fremstilt som verdens opphavsmann, opprettholder og beskytter. De forestillinger man gjorde seg om ham, er best kjent fra den store Amon-hymne fra Kairo, som stammer fra tiden omkring 1300 f.Kr.
Som Zevs Ammon og Jupiter Ammon ble guden også dyrket av grekere og romere. Kjent er Ammon-oraklet i den libyske oase Siwa, der Aleksander den store mottok Amons velsignelse og ble hyllet som gudesønn.