Dalarna, landskap i Sverige, det nordligste i Svealand, grenser i vest til Norge, i nord til Härjedalen, i øst til Hälsingland og Gästrikland, i sør til Västmanland og i sørvest til Värmland. Dalarna omfatter i hovedsak Dalarna (tidl. Kopparbergs) län, men mindre deler i tilliggende län; 28 086 km2 med 276 505 innb. (2010).
Natur
Landet er lavest i sørøst (ca. 60 moh.) og hever seg mot nordvest og når 1200 moh. (Storvätteshågna, 1204 moh.). Viktige bergarter er granitt, porfyrer og dalasandstein. Morenegrus er vanligste løssavsetning. Denne gir lite fruktbart jordsmonn. Mange innsjøer; de største er Siljan, Orsasjön og Runnsjön. Store skogarealer, under 10 % er dyrket mark. Innlandsklima.
Befolkning
Innbyggertallet var synkende gjennom første halvdel av 1900-tallet. Etter 1950 har folketallet totalt sett økt, men økningen har vært ujevn og i perioder har folketallet gått tilbake. Nesten 80 % av befolkningen lever i tettstedene. Størst folketetthet finner man omkring Siljan og sørøstover, mens store områder i vest og nordvest nærmest er ubebodd. Største tettsteder er Borlänge og Falun. De egentlige dalfolk (dalkarlar, dalkullor) er tradisjonelt kjent for sine dialekter, sin folkekunst og folkemusikk, vakre drakter og gamle kirker.
Næringsliv
De største oppdyrkede arealene finnes i sørøst. Brukene er gjennomgående små, med dyrking av høy, bygg og havre. Husdyrbruket spiller fra gammelt av en meget stor rolle. Gruvedriften var viktigste næringsgren frem til 1900-tallet, men sysselsetter i dag bare et lite antall personer. Det utvinnes kun sølv-, sink- og blymalm i Hedemora. Dalarna hadde tidligere en stor jern- og stålindustri (Domnarvet i Borlänge, Avesta m.fl.), men mange fabrikker er siden 1970 blitt nedlagt. De store skogarealene og rik tilgang på vannkraft har dannet grunnlag for betydelige sagbruk, trevarefabrikker, cellulose- og papirfabrikker. Også produksjon av bildeler, metallvarer og næringsmidler. Husfliden er også anselig.
Historikk
Dalarna har spilt en stor rolle i Sveriges historie (Engelbrekt Engelbrektsson, Sture, Vasa). Bygdene Idre og Särna, som fra gammel tid hørte til Norge, ble erobret av dalkarler 1644, men formelt ble de først tilkjent Sverige ved grensetraktaten av 1751. I disse landskapene ligger dialektene nær opp til norsk språk.