Fredrikstad (kommuneingress, våpen) (bilde)
Fredrikstad (kommuneingress, plasseringskart) (bilde)
kommune i Østfold fylke, omkring Glommas munning og nedre løp, på vestbredden nedenfor Visterflo, på østbredden nedenfor tettbebyggelsen Årum like under Sarpsfossen. Kommunen omfatter også områdene langs Oslofjordens østbredd med øyene utenfor, samt øyene utenfor Glommas munning. Den grenser mot Råde i nordvest, Sarpsborg i nordøst og øst og Hvaler i sør.
Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1994 da Fredrikstad ble slått sammen med omegnskommunene Onsøy, Rolvsøy, Borge og Kråkerøy. Området som omfattes av den nye kommunen, bestod 1837 av kommunene Fredrikstad, Glemmen, Borge og Onsøy, samt Rolvsøy sogn av Tune. Kråkerøy ble skilt ut fra Glemmen 1908, Torsnes fra Borge 1910 og Rolvsøy fra Tune 1911. Ved kommunesammenslåingene i 1960-årene ble Glemmen lagt til Fredrikstad (1964) sammen med noen mindre, bynære områder av Borge og Torsnes. Disse to kommunene ble, med unntak av de nevnte områdene, samme år slått sammen. Senere fikk byen en mindre overføring fra Onsøy (1968). Fredrikstad, som etter sammenslåingen 1994 er fylkets folkerikeste kommune, omfatter hele den funksjonelle byen, ikke bare de sentrale strøkene av den som tidligere. Arealet er 290 km2 mot 42 km2 før sammenslåingen og bare 11 km2 før sammenslåingen i 1964. Fredrikstad utgjør sammen med Sarpsborg ett tettsted på begge sider av Glomma, fra Viker i Onsøy i sørvest til Hafslundøy øst for Sarpsborg i nordøst (se nedenfor). I tillegg har Fredrikstad 8 mindre, selvstendige tettsteder; de største er Lervik, Spetalen, Skivika og Slevik
Natur
Berggrunnen består overveiende av grunnfjellsgranitt. Den er dekket av til dels mektige marine avleiringer som gir store sammenhengende jordbruksarealer, særlig i de sentrale strøk av Onsøy, nord for bysenteret, og langs flere av elveløpene, særlig på østsiden av Glomma. Der grunnfjellet stikker opp, danner det et småknauset, for en stor del skogkledd landskap, men uten særlig store høydeforskjeller. Løsmassene blir gradvis mer sparsomme mot sør; her dominerer grunnfjellet, og ved kysten finnes et typisk skjærgårdslandskap. Øyene lengst øst i Oslofjorden (Rauer, Søstrene m.fl.) består av rombeporfyrkonglomerat, erosjonsmateriale fra den rombeporfyren som fra permisk tid av dekket grunnfjellet i øst, men som senere er slitt helt vekk her. Øraområdet vest for Glommas munning (hovedløpet i Østerelva) er fredet som våtmarksområde (brakkvann). Her er et rikt fugleliv og betydelige fiskeforekomster.
Bosetning
Det meste av bosetningen finnes rundt bysenteret, langs begge sider av Glomma med størst befolkning på vestsiden, i Gressvik-området vest for Kjølbergelva, Glommas vestre løp, og på nordre del av Kråkerøy. Tettbebyggelsen langs Glomma er sammenhengende på begge sider av elven til Sarpsborg. Over 90 % av kommunens innbyggere bor i tettsteder (2007). Av kommunens befolkning etter sammenslåingen bor 27 % på østsiden av Glomma, 62 % på vestsiden og 11 % på Kråkerøy. Kommunene Fredrikstad og Sarpsborg utgjør byregionen Nedre Glomma.
Næringsliv
Fredrikstad er en av landets viktigste industribyer, men næringen er blitt langt mer variert enn tidligere. Den har 19 % av sysselsettingen (2001). Viktigste industrigrener i Fredrikstad-området var tidligere skipsbyggingsindustrien (Fredriksstad mek. Verksted på Kråkerøy, nedlagt 1988) og trelastindustrien. De viktigste industrigrenene i dag er verkstedindustrien med 35 % av industriens sysselsatte, og næringsmiddelindustri (bl.a. Stabburet AS) og kjemisk industri med hhv. 28 % og 13 % av industriens sysselsatte. Fredrikstad er en viktig havneby, særlig med hensyn til import. Havneområder langs elven og på Øra. Bare kaiene på Øra kan ta større skip, og en stadig større del av trafikken går her.
Primærnæringene sysselsetter vel 1 % av arbeidstakerne i kommunen (2001). Det drives likevel et betydelig jordbruk, både areal- og produksjonsmessig: av kommunens totale areal nyttes nesten 1/4 til jordbruksareal. Viktigste driftsform er dyrking av korn og oljevekster som legger beslag på nesten 9/10 av jordbruksarealet. Også grønnsakdyrking og hagebruk er av stor betydning. Atskillig blomsterdyrking. Foruten Hvaler er Fredrikstad eneste kommune med fiske av betydning i fylket. Det ilandføres mest sild/brisling, torsk og skalldyr. Det drives en del fiskeforedling, bl.a. i bysenteret og i Engelsviken.
Samferdsel
E 6 passerer Glomma ved Sannesund i Sarpsborg. Rv. 110 går fra E 6 i Råde gjennom Fredrikstad, i høybro over Glomma (åpnet 1957) og østover tilbake til E 6 ved Skjeberg stasjon. Strekningen Fredrikstad–Skjeberg stasjon kalles «oldtidsveien» på grunn av de mange oldtidsfunn som er gjort langs den. Ellers riksveier fra bysenteret på begge sider av Glomma til Sarpsborg (Rv. 109 og Rv. 111), til Hvaler (ved broer, Rv. 108) og langs Oslofjordens østside (Rv. 117 og Rv. 116) til kommunens vestligste deler og til Råde og Rygge. Østfoldbanens vestre linje går i en bue gjennom Vestre Fredrikstad.
Bybeskrivelse m.m
Fredrikstad ble grunnlagt ved kongelig dekret 12. sept. 1567 etter at Sarpsborg var blitt brent under den nordiske sjuårskrig og borgerne ønsket byen gjenoppbygd ved Glommas munning. Den nye byen ble lagt på østsiden av Glomma, på gården Brubergs grunn, og Sarpsborgs privilegier ble overført. Senere ble et par andre gårdsbruk lagt til byen som bymark. Navnet Fredrikstad finner man første gang i et kongebrev fra 6. feb. 1569. Det sentrale Fredrikstad består i dag av to deler. Østre Fredrikstad omfatter områdene på østbredden av Glomma. Her lå den opprinnelige byen, nå Gamlebyen. Vestre Fredrikstad var opprinnelig forstad; folketallet passerte Gamlebyens ved midten av 1800-tallet. Her ligger bysenteret og jernbanestasjonen, likeledes atskillig næringsvirksomhet, for en stor del langs elven. Øra sør for Gamlebyen er et viktig næringsområde med økende betydning de siste årene som følge av nærheten til byens viktigste havneområde. For øvrig viktige næringsområder ved Rv. 109 og jernbanen nordøst for bysenteret (Råbekken og Lisleby) og ved Kjølbergelva/Vesterelva.
Bebyggelsen på Vestsiden består i vesentlig grad av mindre trehus i bykjernen. Flere sentrumskvartaler er fornyet i 1960- og 1970-årene. Bybildet gir her et variert inntrykk med de mange bratte fjellknausene skilt av lavereliggende, flatere partier. Som følge av flere branner er svært lite av bebyggelsen i Gamlebyen fra 1600-tallet bevart, utover deler av festningsanlegget som voller, vanngraver og vollporter, likeledes selve byplanen med gateanlegg og flere grunnmurer. Gamlebyen er en særlig severdighet som Nordens eneste bevarte festningsby. En rekke bygninger fra 1700-tallet finner man her, foruten de rent militære bygninger, det gamle slaveri fra 1731 (fengsel til 1829), rådhuset fra 1784, kirken fra 1779 (restaurert 1966), flere håndverks- og handelsgårder, bolighus m.m. Sentralt i Gamlebyen ligger Kongens torv med statuen av Frederik 2. Selv den gamle brolegningen i gatene er stort sett bevart. Festningen ble nedlagt 1903, men ble frem til 2002 fremdeles brukt til militære formål. I flere av de gamle gårdene drives det i dag ulike typer håndverk (bl.a. brukskunst). Fredrikstad har en kirke fra middelalderen, Glemmen gamle kirke (bygd ca. 1182) like nordøst for bysenteret, med romansk døpefont og sengotisk krusifiks. Restaurert 1692, 1732 og 1939 og påbygd 1991. Fredrikstad Domkirke, langkirke i murstein, nygotisk stil, bygd 1880. Kirken ble restaurert 1954 og påbygd 1973. Domkirke fra 1969, da Borg bispedømme ble opprettet.
Offentlige institusjoner m.m
Fredrikstad har flere viktige regionale institusjoner. Her ligger Sykehuset Østfold med psykiatrisk avdeling på Veum nord for bysenteret. Fylkesbibliotek for Østfold og flere videregående skoler og fagskoler. Høgskolen i Østfold har avdeling for helsefag i Fredrikstad. Ishall (Stjernehallen), svømme- og idrettshall (Kongsten). I Fredrikstad ligger Statens post- og teletilsyn og Statens medieforvaltning. Her er hovedkontor for radiokanalen Kanal 24.
I byen utkommer dagsavisen Fredriksstad Blad, og byen har distriktskontor for NRK.
Fredrikstad svarer til prestegjeldene Domkirken, Østre Fredrikstad, Borge (sognene Borge og Torsnes), Glemmen, Rolvsøy, Kråkerøy og Onsøy i Fredrikstad domprosti i Borg bispedømme, tilhører Østfold politidistrikt og hører under Fredrikstad tingrett.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1967) har en opprett gull bjørn foran en gull borg mot en rød bakgrunn; motivet har sine røtter i et segl fra 1610 som ble laget til hyldningen av Kristian 4s sønn samme år. Våpenet har klare paralleller til Sarpsborgs byvåpen.
Navnet. Fredrikstad har navn etter grunnleggeren, kong Frederik 2, for øvrig første by i Norge som fikk navn etter en konge.
Kort historisk oversikt
1500-tallet
| 1567 | Etter at svenskene har brent Sarpsborg, blir byen flyttet til Glommas munning, og blir grunnlagt ved kongelig dekret av 12. september |
| 1570 | Også den nyreiste byen blir brent av svenskene |
1600-tallet
| Byen bygges ut som festningsby. Arbeidet ledes av Willem Coucheron, senere Johan Caspar von Cicignon. | |
| 1644–45 | Provisoriske befestninger under krigen mot svenskene |
| 1653 | Størsteparten av byen brenner |
| 1663 | Fredrikstad blir permanent festningsby |
| 1672, 1690 | Nye bybranner |
1700-tallet
| Stagnasjon i næringslivet, hard konkurranse fra borgerne i Christiania. Byen bygges ut til å bli landets sterkeste festning | |
| 1700, 1712 | Bybranner |
| 1735 | En forstad blir opprettet på vestbredden av Glomma |
| 1764 | Alvorligste brann i byens historie. Nesten hele Østre Fredrikstad (med kirken og rådstuen) brenner ned |
1800-tallet
| Vekst i næringslivet. Trelasteksport, siden tar treforedling og annen industri over | |
| 1814 | Fredrikstad festning kapitulerer for svenskene |
| 1834 | Koleraepidemi krever mange liv |
| 1837 | Ny storbrann |
| 1860 | Sagbruksprivilegiene blir opphevet, dampsagbruk og høvlerier blir startet i og omkring byen |
| 1867 | Vestre bydel blir utvidet med en del av Glommen |
| 1879 | Smaalensbanen (Østfoldbanen) føres frem til Fredrikstad |
1900-tallet
| 1903 | Festningen blir nedlagt |
| 1908, 1918 | Bybranner |
| 1922 | Makeskifte med staten, byen får 361 mål av militære områder til boligtomter og andre formål |
| 1928 | Fredrikstad kringkaster på Øra blir satt i drift |
| 1956 | Sentralsykehuset for Østfold blir tatt i bruk |
| 1957 | Broen mellom østre og vestre bydel samt broen til Kråkerøy blir åpnet |
| 1962, 1964, 1967 | Byutvidelser |
| 1969 | Fredrikstad blir bispesete i det nye Borg bispedømme |
| 1994 | Kommunen slås sammen med Onsøy, Rolvsøy, Borge og Kråkerøy kommuner |
| 2002 | Siste militære virksomhet opphører i Gamlebyen |