Birøkt (tegning, bikube) (bilde)
stell av honningbier, Apis mellifera, for å høste den honningen som lagres i kubene. Mens ville bier lever i trestammer o.l., holder birøkterne sine bier i kuber, som tidligere var laget av halm, nå for det meste av tre. Vokstavlene er det eneste inventar i kuben. De er bygd opp av celler som vender vannrett ut fra en felles midtvegg. Byggematerialet er voks som biene produserer selv. Cellene er dels ammerom for yngelen, dels lagerrom for honning og pollen. Biene samler nektar i blomstene og lagrer denne i cellene, hvor den omdannes til honning. Når honningen er moden, blir cellene forseglet med bivoks.
Bisamfunnet
Biene er varmekjære dyr i sommerhalvåret, men tåler kulde om vinteren. En kube har én dronning og 10 000–20 000 arbeidsbier om vinteren, om sommeren øker tallet på arbeidere til ca. 60 000. Dronningen er det eneste fullt utviklede hunnindivid i kuben og begynner eggleggingen i februar–mars. Egg som legges i vanlige celler, gir nye arbeidere etter en yngelperiode. Når det blir trangt i kuben, legger hun egg i eikenøttformede celler. Disse eggene utvikler seg til nye dronninger. Den første som klekkes av disse, dreper de andre og parer seg senere med en drone. Før de nye dronningene klekkes, forlater den gamle dronningen sammen med om lag halvparten av arbeidsbiene sitt gamle hjem og starter et nytt bisamfunn. Denne svermingen går sterkt ut over honningutbyttet, derfor prøver birøkterne å hindre dette med ulike midler.
Dronene forekommer normalt bare om sommeren. De er fullt utviklede hannindivider, hvis eneste oppgave er å befrukte dronningen. Når dronningen er blitt befruktet, blir dronene jaget ut av kuben. Dette kalles droneslag. Dronningen pares bare én gang og kan senere avgjøre om eggene skal befruktes eller ikke. Befruktede egg blir enten arbeidsbier eller dronninger avhengig av hvordan yngelen blir fôret. De ubefruktede eggene blir til droner.
Når biene samler nektar, holder de seg til én og samme slags blomster, slik at vi får lynghonning, kløverhonning m.m. Ved vandrebirøkt blir kubene flyttet til områder med rik blomstring av viktige trekkplanter, mens det er dårlig blomstring der kubene normalt er stasjonert. I tillegg til å samle honning utfører biene et viktig pollineringsarbeid på kulturplanter.
Produksjon og omsetning
Honningen høstes ved slynging, sentrifugering av vokstavlene etter at forseglingen er fjernet. Den årlige produksjonen av honning i Norge varierer svært, avhengig av bl.a. blomstringsforhold hos trekkplantene, temperatur og klima. Variasjon fra 1000 tonn til over 2000 tonn per år forekommer. Produksjonen per kube varierer fra 15 til 30 kg. Det er vel 3000 birøktere i Norge (2003). De fleste er hobbybirøktere, men noen har honningproduksjon som viktigste næring. Totalt har birøkterne ca. 70 000 bifolk (kuber). Flest bikuber finner vi på Østlandet og Sørlandet. Deretter følger Vestlandet og Trøndelag. Klimagrensene for honningproduksjonen er stort sett de samme som for fruktdyrking.
Produksjonen foregår først og fremst på rasen krainerbien. Den brune, nordiske bien har litt lavere produksjon enn krainerbien, men det finnes ikke mye brune bier igjen på verdensbasis, derfor er det viktig å ta vare på den brune bien i Norge. Dette gjøres gjennom renavlsområder, der det ikke er lov å ha andre biraser. Buckfastbier er krysningsbier som holdes av enkelte birøktere.
Honningcentralen er et samvirketiltak stiftet av birøkterne selv for å sikre en jevn og tilfredsstillende kvalitet og omsetning av honning. Honningcentralen omsetter rundt 60 % av all produsert honning. Norges birøkterlag driver avlsarbeidet og arbeider for øvrig for birøkternes interesser. Avlsmålet for bier er snille bier med høy honningproduksjon og liten svermetrang. Avlsarbeidet omfatter testing av dronninger, registreringer av produksjon i bigårdene (B-kontroll), parestasjoner og godkjenning av renavlsområder.