Golf, golf (køller, ball og peg) (bilde)
presisjonsspill på gress med ball og køller. Fra faste utslagsområder skal man med færrest mulig slag slå ballen ned i hull med diameter 10,8 cm. En internasjonal golfbane har 18 hull, baner med 9 eller 6 hull er også vanlig. Hvert hull har et separat spillefelt med hindringer frem til hullet, som er omgitt av en spesielt finklippet gressplen (green). Avstanden frem til hullet varierer fra hull til hull, og for alle hull er det fastsatt et normalt antall slag (par).
Golf spilles på mange nivåer, fra rekreasjon og selskapsspill for amatører til profesjonelle turneringer med meget store pengepremier og utbredt TV-dekning. Spillet regnes tradisjonelt å ha skotsk opprinnelse fra 1400-tallet (bilde, se Aberdeen). I Norge ble den første klubben stiftet og den første banen åpnet i 1924. Fra siste halvdel av 1980-årene ble golf en av de raskest voksende idretter her i landet med anlegg av stadig flere baner.
Ball og køller
Golfballen er hard med et ruglet skall av plast eller balata (en slags naturgummi) og en kjerne av enten massiv, hard gummi eller av viklede gummibånd med væskefylt sentrum. Vekt høyst 45,93 gram, diameter minst 42,67 mm. Den er normalt hvit, men produseres også i andre farger. Opprinnelig var golfballene fylt med hardt sammenpressede fjær. Fjærballene ble rundt 1850 erstattet av baller av guttaperka, før de første ballene med elastisk gummikjerne ble laget rundt 1900.
Golfkøllene har skaft av stål eller av karbonfiber og lignende materialer, med et grep av gummi, kork eller lær. Etter form og oppbygning av køllehodet er de inndelt i trekøller (woods) og jernkøller (irons). Tidligere hadde trekøllene skaft av stål og hode av tre (derav navnet), men moderne trekøller har nå massive hoder av metall. Jernkøller har mer bladformede stålhoder, og i motsetning til med trekøller slår man ofte køllen ned i gresstorven eller sanden under slaget. Begge kølletyper finnes i nummererte sett, hvor køllens loft, som er vinkelen på hodets slagflate (i forhold til et plan loddrett på underlaget), øker med økende nummer. Slagvinkelen bestemmer hvor langt det er mulig å slå med køllen. Køller med stor loft gir ballen en høyere og kortere bane enn køller med liten loft. Lengden på skaftet minsker med stigende nummer og økende loft. Putter er en spesiell jernkølle med hode nesten uten loft. Den brukes på greenen til å slå ballen langs bakken og ned i hullet (putte). Hos de ulike produsenter (f.eks. Titleist, Callaway, Taylor Made, Ping) foregår det en løpende utvikling av nytt og bedre utstyr.
Woods er vanligvis nummerert fra 1 til 5 og benyttes til de lengste slagene, fra utslagsstedet vanligvis woods nr. 1 (driver). Med denne kan ballen få en luftferd på nesten 300 m og en fart på ca. 275 km/h. Woods nr. 2 kaltes tidligere brassie, de øvrige spoons. For amatører finnes også woods med ennå større loft. Jernkøller er nummerert fra 1 til 9 og benyttes til kortere og høyere presisjonsslag, i tillegg en såkalt pitching wedge for bruk i høyt gress og en sand wedge for slag ut av sandbunkere. Maksimal slaglengde minker med ca. 10 m per køllenummer, fra ca. 185 m for jernkølle nr. 1 til ca. 60 m for sandkøllen.
En spiller har lov til å benytte opptil 14 ulike køller i en konkurranse. Køllene og annet utstyr fraktes rundt på banen i spesielle golfbager, enten som skuldervesker eller festet på traller, av og til brukes også små elektriske golfbiler. Profesjonelle spillere har gjerne en medhjelper (caddie), som tar hånd om køllene og gir ham råd. Golfskoene har pigger eller knotter, og på den ene hånden bruker spilleren en golfhanske.
Bane og spill
En 18-hulls bane krever et spilleområde på 250–300 daa, med områder rundt opptil 1000 daa. Hullene skal normalt spilles i nummerrekkefølge. For hvert hull slås det første slaget fra hullets faste utslagsområde (tee), og ballen settes som regel opp på en liten pinne (peg) før slaget. Spillefeltet frem til hullet er en klippet og jevn gressbakke (fairway) omgitt av trær, busker og høyt gress (rough). I tillegg er det anlagt en del hindre på banen, enten sandgroper (sandbunkere) eller vannhindre, særlig i nærheten av greenen, det finklipte området rundt hullet. Hullet er en metallkopp med radius 10,8 cm og dybde minst 10,2 cm og markert med et flagg.
Avstanden til hullene (hullenes lengde) kan variere fra under 100 til rundt 550 m, og standard samlet banelengde på en 18-hulls bane er ca. 5000–6000 m. For alle hull er det normale slagantallet for en god spiller (hullets par) avhengig av hullets lengde og er tre, fire eller fem slag, hvorav det regnes to slag på greenen. Avstanden til par 3-hull er opptil ca. 250 m og til par 4-hull opptil ca. 450 m. Banens par er summen av hullenes par, vanligvis 70–72 slag på en 18-hulls bane. Bruk av ett slag under par på et hull betegnes birdie, to slag under par eagle. Sjeldent er tre slag under par (albatross) og at ballen går i hullet på første slag (hole-in-one). Ett slag over par betegnes bogey, to slag over par dobbelbogey osv.
Konkurranseformer
Golf spilles som slagspill eller matchspill. I slagspill spiller alle mot hverandre. Konkurransen vinnes av den som bruker færrest antall slag ved spill av hele banen (18 hull), i store turneringer opp til fire runder (72 hull). Spillerne er inndelt i grupper som går sammen. I profesjonelle turneringer benyttes vanligvis slagspill.
I matchspill spiller (som regel) to konkurrenter mot hverandre om hvert hull, som vinnes av den som bruker færrest slag på hullet, eller det blir uavgjort (delt hull). Den som vinner flest hull, vinner matchen. Vanligvis avsluttes spillet hvis seieren er sikker, dvs. den ene spilleren har vunnet flere hull enn det er hull igjen å spille. Ved uavgjort etter 18 hull fortsetter man på en ny runde til noen vinner et hull.
For å lage jevne matcher mellom gode og mindre gode spillere, har amatørspillere tildelt et handicap ut fra tidligere oppnådde resultater. Dette er et mål for innbyrdes forskjell i spillestyrke. På en bane med 70 slag som par, vil en spiller som på sitt beste bruker 80 slag, få 10 i handicap. Maksimum handicap for nybegynnere er 36. Spillere med handicap 0 betegnes scratch-spillere, i profesjonell golf regnes alle som slike. I slagspill trekkes spillerens handicap fra hans slagantall i det endelige regnskapet. I matchspill får den dårligste spilleren et antall ekstraslag avhengig av forskjellen i handicap mellom konkurrentene. Ekstraslagene fordeles på de vanskeligste hullene, som er rangert etter en såkalt handicapindeks.
Golf kan også spilles én mot to (threesome) og to mot to (foursome), både som slagspill og matchspill. Tomannslagene benytter da en felles ball, som de slår annenhver gang. I matchspill for tre spillere med hver sin ball (treball), spiller to og to spillere egentlig separate matcher. I andre former spiller den ene siden mot den beste ballen til motstanderne (bestball og fireball). Som slagspill kan man spille mot et på forhånd fastsatt antall slag per hull, som er justert for spillerens handicap. Man får flere poeng jo færre slag man bruker på hullet.
Historikk og organisering
Golf er tradisjonelt antatt å ha skotsk opprinnelse, men ifølge nyere undersøkelser er spillet først kjent fra Nederland og Belgia ved midten av 1400-tallet. Det var likevel i Skottland spillet utviklet seg og ble organisert. Den første skotske klubben, The Honourable Company of Edinburgh Golfers, ble grunnlagt i 1744. Ti år senere ble The Royal and Ancient Golf Club of St. Andrews (R&A) stiftet, som sammen med United States Golf Association (USGA, stiftet i 1894) er høyeste autoritet i alle regelspørsmål innen amatørgolf. Golf er Skottlands nasjonalsport, og banen i St. Andrews blir ofte betegnet som golfsportens vugge. Rundt 1800 spredte spillet seg til resten av Storbritannia og til de britiske kolonier, noe senere til andre europeiske land, særlig Frankrike. I USA ble den første klubben stiftet i 1888. I Norden er Sverige det førende golflandet.
Det profesjonelle golfforbundet, Professional Golfers Association (PGA), ble stiftet i USA i 1916 og har senere fått nasjonale avdelinger i mange land, også Norge. For kvinner ble Ladies Professional Golf Association (LPGA) stiftet i 1950. Det internasjonale amatørforbundet, International Golf Federation (tidl. World Amateur Golf Council) ble stiftet i 1958, mens europeisk amatørgolf er organisert i European Golf Association (EGA, stiftet i 1937). Den nordiske organisasjonen er Nordisk Golf Union.
I Norge ble den første golfklubben, Oslo Golfklubb, stiftet i 1924. Samme år ble banen ved Bogstadvannet anlagt. Norges Golfforbund ble stiftet i 1948. NM fra 1925 (kvinner 1932), åpent amatør-NM 1937–55 og fra 1981 (kvinner 1949–55 og fra 1981). Også NM for lag. Fra midten av 1980-årene har antall norske baner økt raskt, og per 2008 er det 57 baner med 18 hull, 84 med 9 hull og 28 med 6 hull. Norges Golfforbund har rundt 120 000 medlemmer i over 200 klubber og er blitt landets tredje største særidrettsforbund etter fotball og ski. Vibeke Stensrud vant amatør-EM i 1993, Suzann Pettersen amatør-VM i 2000. De første norske profesjonelle spillere kom i 1987, og per 2009 er vår fremste Suzann Pettersen, som spiller på LPGA Tour.
Internasjonale konkurranser
For amatører er de største konkurransene det britiske og det amerikanske amatørmesterskapet (matchspill), VM for firemannslag annethvert år (for kvinner tremannslag) og EM for lag og individuelt. Også nordisk mesterskap. Lagkonkurranser mellom USAs og Storbritannias beste amatørspillere arrangeres årlig, vekselvis for menn (Walker Cup) og kvinner (Curtis Cup). Golf var olympisk idrett 1900 og 1904.
For profesjonelle er det årlig fire store turneringer for menn: British Open (fra 1860), US Open (fra 1895), US Masters (fra 1934, fast bane i Augusta i Georgia) og US PGA-mesterskap (fra 1916). British og US Open er åpne for amatørspillere. For kvinner er det også fire store turneringer, den eldste US Open (fra 1946). Både i Europa, USA og andre steder er det dessuten årlige profesjonelle turneringsserier med kåring av sammenlagtvinnere (PGA Tour, LPGA Tour, European Tour m.fl.). Ryder Cup er en profesjonell lagkonkurranse for menn annethvert år mellom USA og Europa (oppr. Storbritannia) fra 1927, tilsvarende for kvinner er Solheim Cup fra 1990. Presidents Cup fra 1994 er en konkurranse mellom USA og et internasjonalt lag eksklusive Europa i årene mellom Ryder Cup. Også profesjonelt lag-VM for tomannslag (World Cup), samt lag-VM for menn tremannslag (Alfred Dunhill Cup).
Av kjente profesjonelle golfspillere gjennom tidene kan nevnes Harry Vardon, Walter Hagen, Bobby Jones (amatør), Henry Cotton, Ben Hogan, Sam Snead, Arnold Palmer, Gary Player, Jack Nicklaus, Tom Watson, Greg Norman, Seve Ballesteros, Nick Faldo og Tiger Woods.
Norgesmestere
Menn
| 1925–26 | J. L. Ohmann |
| 1927 | Arne Moltzau |
| 1928 | Norman Vorley |
| 1929 | F. H. Palmer |
| 1930–31 | Olaf S. Heyerdahl |
| 1932 | C. A. H. Gundelach |
| 1933–38 | Olaf S. Heyerdahl |
| 1939 | Einar Bergsland |
| 1940–46 | Ikke arrangert |
| 1947 | Olaf S. Heyerdahl |
| 1948 | Per Falster |
| 1949 | Arild Wahlstrøm |
| 1950 | Ikke arrangert |
| 1951 | Olaf S. Heyerdahl |
| 1952 | John Johansen |
| 1953 | Frank Jacobsen |
| 1954–57 | John Johansen |
| 1958 | Arve Pedersen |
| 1959–60 | John Johansen |
| 1961 | Jan Aaseth |
| 1962 | John Johansen |
| 1963 | Arve Pedersen |
| 1964 | Jan Aaseth |
| 1965 | John Johansen |
| 1966 | Johan J. Horn |
| 1967 | Erik Dønnestad |
| 1968–69 | Per Heidenreich |
| 1970 | Yngve Eriksen |
| 1971 | Svein Knutsen |
| 1972 | Erik Dønnestad |
| 1973 | Alexander M. Vik |
| 1974 | Johan J. Horn |
| 1975 | Per Berge |
| 1976 | Alexander M. Vik |
| 1977 | Leif Ramsnes |
| 1978 | Erik Dønnestad |
| 1979–80 | Tore Chr. Sviland |
| 1981 | Ragnvald Risan |
| 1982 | Tore Chr. Sviland |
| 1983 | Gard Midtvåge |
| 1984 | Tom Fredriksen |
| 1985 | Eric Bjerkholt |
| 1986 | Tom Fredriksen |
| 1987 | Tom Edseth |
| 1988 | Thomas Nielsen |
| 1989 | Tore Chr. Sviland |
| 1990 | Bjørn Hage |
| 1991 | Øyvind Rojahn |
| 1992 | Knut Ekjord jr. |
| 1993 | Kristian Svalheim |
| 1994–95 | Knut Ekjord jr. |
| 1996 | Henrik Bjørnstad |
| 1997 | Morten Hæraas |
| 1998 | Kristian Svalheim |
| 1999 | Peter Kaensche |
| 2000 | Jan Are Larsen |
| 2001 | Eirik Tage Johansen |
| 2002 | Torstein Nævestad |
| 2003–04 | Eirik Tage Johansen |
| 2005 | Øyvind Rojahn |
| 2006 | Andrè Thorsen |
| 2007 | Lars Petter Brovold |
| 2008 | Espen Kofstad |
Kvinner
| 1932 | Aina Arfwedson |
| 1933 | Barbara Palmer |
| 1934–35 | Kathleen Collett |
| 1936 | Marie T. Ullens de Shooten |
| 1937–38 | Kathleen Collett |
| 1939 | Maxene Heyerdahl |
| 1940–46 | Ikke arrangert |
| 1947–48 | Aasta Frimann-Dahl |
| 1949 | Annie Bergh |
| 1950 | Ikke arrangert |
| 1951 | Ellen Ihlen |
| 1952 | Annie Bergh |
| 1953 | Annie Bergh d.y. |
| 1954 | Aasta Wahlstrøm (Frimann-Dahl) |
| 1955 | Ellen Ihlen |
| 1956–58 | Aasta Wahlstrøm |
| 1959–66 | Anniken Langaard |
| 1967 | Vivi Horn |
| 1968–70 | Bøbban Bjørge |
| 1971–73 | Mette Rinde |
| 1974 | Vivi Marstrand (Horn) |
| 1975–76 | Mette Reuss (Rinde) |
| 1977 | Lilly Gulliksen |
| 1978 | Mette Reuss |
| 1979–80 | Lilly Gulliksen |
| 1981–82 | Anna Dønnestad |
| 1983 | Jannicke Nielsen |
| 1984–85 | Anna Dønnestad |
| 1986–87 | Elin Malde |
| 1988 | Elizabeth Vinter |
| 1989 | Anna Dønnestad |
| 1990–91 | Vibeke Stensrud |
| 1992 | Christine Nordvang |
| 1993 | Vibeke Stensrud |
| 1994 | Cecilie Lundgreen |
| 1995 | Vibeke Stensrud |
| 1996–2000 | Suzann Pettersen |
| 2001 | Ingrid Martens |
| 2002 | Camilla Guriby Hilland |
| 2003 | Lene Krog |
| 2004 | June Bolme |
| 2005-06 | Monica Gundersrud |
| 2007 | Marita Engzelius |
| 2008 | Lene Krog |
Vinnere av grand slam-turneringene fra 1960 (menn)
| US Masters | US Open | British Open | US PGA-mesterskap | |
| 1960 | Arnold Palmer, USA | Arnold Palmer, USA | Kel Nagle, Australia | Jay Hebert, USA |
| 1961 | Gary Player, Sør-Afrika | Gene Littler, USA | Arnold Palmer, USA | Jerry Barber, USA |
| 1962 | Arnold Palmer, USA | Jack Nicklaus, USA | Arnold Palmer, USA | Gary Player, Sør-Afrika |
| 1963 | Jack Nicklaus, USA | Julius Boros, USA | Bob Charles, New Zealand | Jack Nicklaus, USA |
| 1964 | Arnold Palmer, USA | Ken Venturi, USA | Tony Lema, USA | Bobby Nichols, USA |
| 1965 | Jack Nicklaus, USA | Gary Player, Sør-Afrika | Peter Thomson, Australia | Dave Marr, USA |
| 1966 | Jack Nicklaus, USA | Billy Casper, USA | Jack Nicklaus, USA | Al Geiberger, USA |
| 1967 | Gay Brewer, USA | Jack Nicklaus, USA | Roberto de Vicenzo, Argentina | Don January, USA |
| 1968 | Bob Goalby, USA | Lee Trevino, USA | Gary Player, Sør-Afrika | Julius Boros, USA |
| 1969 | George Archer, USA | Orville Moody, USA | Tony Jacklin, Storbritannia | Raymond Floyd, USA |
| 1970 | Billy Casper, USA | Tony Jacklin, Storbritannia | Jack Nicklaus, USA | Dave Stockton, USA |
| 1971 | Charles Coody, USA | Lee Trevino, USA | Lee Trevino, USA | Jack Nicklaus, USA |
| 1972 | Jack Nicklaus, USA | Jack Nicklaus, USA | Lee Trevino, USA | Gary Player, Sør-Afrika |
| 1973 | Tommy Aaron, USA | Johnny Miller, USA | Tom Weiskopf, USA | Jack Nicklaus, USA |
| 1974 | Gary Player, Sør-Afrika | Hale Irwin, USA | Gary Player, Sør-Afrika | Lee Trevino, USA |
| 1975 | Jack Nicklaus, USA | Lou Graham, USA | Tom Watson, USA | Jack Nicklaus, USA |
| 1976 | Raymond Floyd, USA | Jerry Pate, USA | Johnny Miller, USA | Dave Stockton, USA |
| 1977 | Tom Watson, USA | Hubert Green, USA | Tom Watson, USA | Lanny Wadkins, USA |
| 1978 | Gary Player, Sør-Afrika | Andy North, USA | Jack Nicklaus, USA | John Mahaffey, USA |
| 1979 | Fuzzy Zoeller, USA | Hale Irwin, USA | Seve Ballesteros, Spania | David Graham, Australia |
| 1980 | Seve Ballesteros, Spania | Jack Nicklaus, USA | Tom Watson, USA | Jack Nicklaus, USA |
| 1981 | Tom Watson, USA | David Graham, Australia | Bill Rogers, USA | Larry Nelson, USA |
| 1982 | Craig Stadler, USA | Tom Watson, USA | Tom Watson, USA | Raymond Floyd, USA |
| 1983 | Seve Ballesteros, Spania | Larry Nelson, USA | Tom Watson, USA | Hal Sutton, USA |
| 1984 | Ben Crenshaw, USA | Fuzzy Zoeller, USA | Seve Ballesteros, Spania | Lee Trevino, USA |
| 1985 | Bernhard Langer, Vest-Tyskland | Andy North, USA | Sandy Lyle, Storbritannia | Hubert Green, USA |
| 1986 | Jack Nicklaus, USA | Raymond Floyd, USA | Greg Norman, Australia | Bob Tway, USA |
| 1987 | Larry Mize, USA | Scott Simpson, USA | Nick Faldo, Storbritannia | Larry Nelson, USA |
| 1988 | Sandy Lyle, Storbritannia | Curtis Strange, USA | Seve Ballesteros, Spania | Jeff Sluman, USA |
| 1989 | Nick Faldo, Storbritannia | Curtis Strange, USA | Mark Calcavecchia, USA | Payne Stewart, USA |
| 1990 | Nick Faldo, Storbritannia | Hale Irwin, USA | Nick Faldo, Storbritannia | Wayne Grady, Australia |
| 1991 | Ian Woosnam, Storbritannia | Payne Stewart, USA | Ian Baker-Finch, Australia | John Daly, USA |
| 1992 | Fred Couples, USA | Tom Kite, USA | Nick Faldo, Storbritannia | Nick Price, Zimbabwe |
| 1993 | Bernhard Langer, Tyskland | Lee Janzen, USA | Greg Norman, Australia | Paul Azinger, USA |
| 1994 | José Maria Olazábal, Spania | Ernie Els, Sør-Afrika | Nick Price, Zimbabwe | Nick Price, Zimbabwe |
| 1995 | Ben Crenshaw, USA | Corey Pavin, USA | John Daly, USA | Steve Elkington, Australia |
| 1996 | Nick Faldo, Storbritannia | Steve Jones, USA | Tom Lehman, Australia | Mark Brooks, USA |
| 1997 | Tiger Woods, USA | Ernie Els, Sør-Afrika | Justin Leonard, USA | Davis Love III, USA |
| 1998 | Mark O'Meara, USA | Lee Janzen, USA | Mark O'Meara, USA | Vijay Singh, Fiji |
| 1999 | José Maria Olazábal, Spania | Payne Stewart, USA | Paul Lawrie, Storbritannia | Tiger Woods, USA |
| 2000 | Vijay Singh, Fiji | Tiger Woods, USA | Tiger Woods, USA | Tiger Woods, USA |
| 2001 | Tiger Woods, USA | Retief Goosen, Sør-Afrika | David Duval, USA | David Toms, USA |
| 2002 | Tiger Woods, USA | Tiger Woods, USA | Ernie Els, Sør-Afrika | Rich Beem, USA |
| 2003 | Mike Weir, Canada | Jim Furyk, USA | Ben Curtis, USA | Shaun Micheel, USA |
| 2004 | Phil Mickelson, USA | Retief Goosen, Sør-Afrika | Todd Hamilton, USA | Vijay Singh, Fiji |
| 2005 | Tiger Woods, USA | Michael Campbell, New Zealand | Tiger Woods, USA | Phil Mickelson, USA |
| 2006 | Phil Mickelson, USA | Geoff Ogilvy, Australia | Tiger Woods, USA | Tiger Woods, USA |
| 2007 | Zach Johnson, USA | Angel Cabrera, Argentina | Padraig Harrington, Irland | Tiger Woods, USA |
| 2008 | Trevor Immelmann, Sør-Afrika | Tiger Woods, USA | Padraig Harrington, Irland | Padraig Harrington, Irland |