Versj. 2
Denne versjonen ble sendt inn av Trym Torson 28. februar 2009. Den ble godkjent av Rolf Bryhn 28. februar 2009. Artikkelen endret 9 tegn fra forrige versjon.

Golf, golf (køller, ball og peg) (bilde)

golf (jubileumssitat) (bilde)

presisjonsspill på gress med ball og køller. Fra faste utslagsområder skal man med færrest mulig slag slå ballen ned i hull med diameter 10,8 cm. En internasjonal golfbane har 18 hull, baner med 9 eller 6 hull er også vanlig. Hvert hull har et separat spillefelt med hindringer frem til hullet, som er omgitt av en spesielt finklippet gressplen (green). Avstanden frem til hullet varierer fra hull til hull, og for alle hull er det fastsatt et normalt antall slag (par).

Golf spilles på mange nivåer, fra rekreasjon og selskapsspill for amatører til profesjonelle turneringer med meget store pengepremier og utbredt TV-dekning. Spillet regnes tradisjonelt å ha skotsk opprinnelse fra 1400-tallet (bilde, se Aberdeen). I Norge ble den første klubben stiftet og den første banen åpnet i 1924. Fra siste halvdel av 1980-årene ble golf en av de raskest voksende idretter her i landet med anlegg av stadig flere baner.

Golfballen er hard med et ruglet skall av plast eller balata (en slags naturgummi) og en kjerne av enten massiv, hard gummi eller av viklede gummibånd med væskefylt sentrum. Vekt høyst 45,93 gram, diameter minst 42,67 mm. Den er normalt hvit, men produseres også i andre farger. Opprinnelig var golfballene fylt med hardt sammenpressede fjær. Fjærballene ble rundt 1850 erstattet av baller av guttaperka, før de første ballene med elastisk gummikjerne ble laget rundt 1900.

Golfkøllene har skaft av stål eller av karbonfiber og lignende materialer, med et grep av gummi, kork eller lær. Etter form og oppbygning av køllehodet er de inndelt i trekøller (woods) og jernkøller (irons). Tidligere hadde trekøllene skaft av stål og hode av tre (derav navnet), men moderne trekøller har nå massive hoder av metall. Jernkøller har mer bladformede stålhoder, og i motsetning til med trekøller slår man ofte køllen ned i gresstorven eller sanden under slaget. Begge kølletyper finnes i nummererte sett, hvor køllens loft, som er vinkelen på hodets slagflate (i forhold til et plan loddrett på underlaget), øker med økende nummer. Slagvinkelen bestemmer hvor langt det er mulig å slå med køllen. Køller med stor loft gir ballen en høyere og kortere bane enn køller med liten loft. Lengden på skaftet minsker med stigende nummer og økende loft. Putter er en spesiell jernkølle med hode nesten uten loft. Den brukes på greenen til å slå ballen langs bakken og ned i hullet (putte). Hos de ulike produsenter (f.eks. Titleist, Callaway, Taylor Made, Ping) foregår det en løpende utvikling av nytt og bedre utstyr.

Woods er vanligvis nummerert fra 1 til 5 og benyttes til de lengste slagene, fra utslagsstedet vanligvis woods nr. 1 (driver). Med denne kan ballen få en luftferd på nesten 300 m og en fart på ca. 275 km/h. Woods nr. 2 kaltes tidligere brassie, de øvrige spoons. For amatører finnes også woods med ennå større loft. Jernkøller er nummerert fra 1 til 9 og benyttes til kortere og høyere presisjonsslag, i tillegg en såkalt pitching wedge for bruk i høyt gress og en sand wedge for slag ut av sandbunkere. Maksimal slaglengde minker med ca. 10 m per køllenummer, fra ca. 185 m for jernkølle nr. 1 til ca. 60 m for sandkøllen.

En spiller har lov til å benytte opptil 14 ulike køller i en konkurranse. Køllene og annet utstyr fraktes rundt på banen i spesielle golfbager, enten som skuldervesker eller festet på traller, av og til brukes også små elektriske golfbiler. Profesjonelle spillere har gjerne en medhjelper (caddie), som tar hånd om køllene og gir ham råd. Golfskoene har pigger eller knotter, og på den ene hånden bruker spilleren en golfhanske.

En 18-hulls bane krever et spilleområde på 250–300 daa, med områder rundt opptil 1000 daa. Hullene skal normalt spilles i nummerrekkefølge. For hvert hull slås det første slaget fra hullets faste utslagsområde (tee), og ballen settes som regel opp på en liten pinne (peg) før slaget. Spillefeltet frem til hullet er en klippet og jevn gressbakke (fairway) omgitt av trær, busker og høyt gress (rough). I tillegg er det anlagt en del hindre på banen, enten sandgroper (sandbunkere) eller vannhindre, særlig i nærheten av greenen, det finklipte området rundt hullet. Hullet er en metallkopp med radius 10,8 cm og dybde minst 10,2 cm og markert med et flagg.

Avstanden til hullene (hullenes lengde) kan variere fra under 100 til rundt 550 m, og standard samlet banelengde på en 18-hulls bane er ca. 5000–6000 m. For alle hull er det normale slagantallet for en god spiller (hullets par) avhengig av hullets lengde og er tre, fire eller fem slag, hvorav det regnes to slag på greenen. Avstanden til par 3-hull er opptil ca. 250 m og til par 4-hull opptil ca. 450 m. Banens par er summen av hullenes par, vanligvis 70–72 slag på en 18-hulls bane. Bruk av ett slag under par på et hull betegnes birdie, to slag under par eagle. Sjeldent er tre slag under par (albatross) og at ballen går i hullet på første slag (hole-in-one). Ett slag over par betegnes bogey, to slag over par dobbelbogey osv.

Golf spilles som slagspill eller matchspill. I slagspill spiller alle mot hverandre. Konkurransen vinnes av den som bruker færrest antall slag ved spill av hele banen (18 hull), i store turneringer opp til fire runder (72 hull). Spillerne er inndelt i grupper som går sammen. I profesjonelle turneringer benyttes vanligvis slagspill.

I matchspill spiller (som regel) to konkurrenter mot hverandre om hvert hull, som vinnes av den som bruker færrest slag på hullet, eller det blir uavgjort (delt hull). Den som vinner flest hull, vinner matchen. Vanligvis avsluttes spillet hvis seieren er sikker, dvs. den ene spilleren har vunnet flere hull enn det er hull igjen å spille. Ved uavgjort etter 18 hull fortsetter man på en ny runde til noen vinner et hull.

For å lage jevne matcher mellom gode og mindre gode spillere, har amatørspillere tildelt et handicap ut fra tidligere oppnådde resultater. Dette er et mål for innbyrdes forskjell i spillestyrke. På en bane med 70 slag som par, vil en spiller som på sitt beste bruker 80 slag, få 10 i handicap. Maksimum handicap for nybegynnere er 36. Spillere med handicap 0 betegnes scratch-spillere, i profesjonell golf regnes alle som slike. I slagspill trekkes spillerens handicap fra hans slagantall i det endelige regnskapet. I matchspill får den dårligste spilleren et antall ekstraslag avhengig av forskjellen i handicap mellom konkurrentene. Ekstraslagene fordeles på de vanskeligste hullene, som er rangert etter en såkalt handicapindeks.

Golf kan også spilles én mot to (threesome) og to mot to (foursome), både som slagspill og matchspill. Tomannslagene benytter da en felles ball, som de slår annenhver gang. I matchspill for tre spillere med hver sin ball (treball), spiller to og to spillere egentlig separate matcher. I andre former spiller den ene siden mot den beste ballen til motstanderne (bestball og fireball). Som slagspill kan man spille mot et på forhånd fastsatt antall slag per hull, som er justert for spillerens handicap. Man får flere poeng jo færre slag man bruker på hullet.

Golf er tradisjonelt antatt å ha skotsk opprinnelse, men ifølge nyere undersøkelser er spillet først kjent fra Nederland og Belgia ved midten av 1400-tallet. Det var likevel i Skottland spillet utviklet seg og ble organisert. Den første skotske klubben, The Honourable Company of Edinburgh Golfers, ble grunnlagt i 1744. Ti år senere ble The Royal and Ancient Golf Club of St. Andrews (R&A) stiftet, som sammen med United States Golf Association (USGA, stiftet i 1894) er høyeste autoritet i alle regelspørsmål innen amatørgolf. Golf er Skottlands nasjonalsport, og banen i St. Andrews blir ofte betegnet som golfsportens vugge. Rundt 1800 spredte spillet seg til resten av Storbritannia og til de britiske kolonier, noe senere til andre europeiske land, særlig Frankrike. I USA ble den første klubben stiftet i 1888. I Norden er Sverige det førende golflandet.

Det profesjonelle golfforbundet, Professional Golfers Association (PGA), ble stiftet i USA i 1916 og har senere fått nasjonale avdelinger i mange land, også Norge. For kvinner ble Ladies Professional Golf Association (LPGA) stiftet i 1950. Det internasjonale amatørforbundet, International Golf Federation (tidl. World Amateur Golf Council) ble stiftet i 1958, mens europeisk amatørgolf er organisert i European Golf Association (EGA, stiftet i 1937). Den nordiske organisasjonen er Nordisk Golf Union.

I Norge ble den første golfklubben, Oslo Golfklubb, stiftet i 1924. Samme år ble banen ved Bogstadvannet anlagt. Norges Golfforbund ble stiftet i 1948. NM fra 1925 (kvinner 1932), åpent amatør-NM 1937–55 og fra 1981 (kvinner 1949–55 og fra 1981). Også NM for lag. Fra midten av 1980-årene har antall norske baner økt raskt, og per 2008 er det 57 baner med 18 hull, 84 med 9 hull og 28 med 6 hull. Norges Golfforbund har rundt 120 000 medlemmer i over 200 klubber og er blitt landets tredje største særidrettsforbund etter fotball og ski. Vibeke Stensrud vant amatør-EM i 1993, Suzann Pettersen amatør-VM i 2000. De første norske profesjonelle spillere kom i 1987, og per 2009 er vår fremste Suzann Pettersen, som spiller på LPGA Tour.

For amatører er de største konkurransene det britiske og det amerikanske amatørmesterskapet (matchspill), VM for firemannslag annethvert år (for kvinner tremannslag) og EM for lag og individuelt. Også nordisk mesterskap. Lagkonkurranser mellom USAs og Storbritannias beste amatørspillere arrangeres årlig, vekselvis for menn (Walker Cup) og kvinner (Curtis Cup). Golf var olympisk idrett 1900 og 1904.

For profesjonelle er det årlig fire store turneringer for menn: British Open (fra 1860), US Open (fra 1895), US Masters (fra 1934, fast bane i Augusta i Georgia) og US PGA-mesterskap (fra 1916). British og US Open er åpne for amatørspillere. For kvinner er det også fire store turneringer, den eldste US Open (fra 1946). Både i Europa, USA og andre steder er det dessuten årlige profesjonelle turneringsserier med kåring av sammenlagtvinnere (PGA Tour, LPGA Tour, European Tour m.fl.). Ryder Cup er en profesjonell lagkonkurranse for menn annethvert år mellom USA og Europa (oppr. Storbritannia) fra 1927, tilsvarende for kvinner er Solheim Cup fra 1990. Presidents Cup fra 1994 er en konkurranse mellom USA og et internasjonalt lag eksklusive Europa i årene mellom Ryder Cup. Også profesjonelt lag-VM for tomannslag (World Cup), samt lag-VM for menn tremannslag (Alfred Dunhill Cup).

Av kjente profesjonelle golfspillere gjennom tidene kan nevnes Harry Vardon, Walter Hagen, Bobby Jones (amatør), Henry Cotton, Ben Hogan, Sam Snead, Arnold Palmer, Gary Player, Jack Nicklaus, Tom Watson, Greg Norman, Seve Ballesteros, Nick Faldo og Tiger Woods.

1925–26 J. L. Ohmann
1927 Arne Moltzau
1928 Norman Vorley
1929 F. H. Palmer
1930–31 Olaf S. Heyerdahl
1932 C. A. H. Gundelach
1933–38 Olaf S. Heyerdahl
1939 Einar Bergsland
1940–46 Ikke arrangert
1947 Olaf S. Heyerdahl
1948 Per Falster
1949 Arild Wahlstrøm
1950 Ikke arrangert
1951 Olaf S. Heyerdahl
1952 John Johansen
1953 Frank Jacobsen
1954–57 John Johansen
1958 Arve Pedersen
1959–60 John Johansen
1961 Jan Aaseth
1962 John Johansen
1963 Arve Pedersen
1964 Jan Aaseth
1965 John Johansen
1966 Johan J. Horn
1967 Erik Dønnestad
1968–69 Per Heidenreich
1970 Yngve Eriksen
1971 Svein Knutsen
1972 Erik Dønnestad
1973 Alexander M. Vik
1974 Johan J. Horn
1975 Per Berge
1976 Alexander M. Vik
1977 Leif Ramsnes
1978 Erik Dønnestad
1979–80 Tore Chr. Sviland
1981 Ragnvald Risan
1982 Tore Chr. Sviland
1983 Gard Midtvåge
1984 Tom Fredriksen
1985 Eric Bjerkholt
1986 Tom Fredriksen
1987 Tom Edseth
1988 Thomas Nielsen
1989 Tore Chr. Sviland
1990 Bjørn Hage
1991 Øyvind Rojahn
1992 Knut Ekjord jr.
1993 Kristian Svalheim
1994–95 Knut Ekjord jr.
1996 Henrik Bjørnstad
1997 Morten Hæraas
1998 Kristian Svalheim
1999 Peter Kaensche
2000 Jan Are Larsen
2001 Eirik Tage Johansen
2002 Torstein Nævestad
2003–04 Eirik Tage Johansen
2005 Øyvind Rojahn
2006 Andrè Thorsen
2007 Lars Petter Brovold
2008 Espen Kofstad
1932 Aina Arfwedson
1933 Barbara Palmer
1934–35 Kathleen Collett
1936 Marie T. Ullens de Shooten
1937–38 Kathleen Collett
1939 Maxene Heyerdahl
1940–46 Ikke arrangert
1947–48 Aasta Frimann-Dahl
1949 Annie Bergh
1950 Ikke arrangert
1951 Ellen Ihlen
1952 Annie Bergh
1953 Annie Bergh d.y.
1954 Aasta Wahlstrøm (Frimann-Dahl)
1955 Ellen Ihlen
1956–58 Aasta Wahlstrøm
1959–66 Anniken Langaard
1967 Vivi Horn
1968–70 Bøbban Bjørge
1971–73 Mette Rinde
1974 Vivi Marstrand (Horn)
1975–76 Mette Reuss (Rinde)
1977 Lilly Gulliksen
1978 Mette Reuss
1979–80 Lilly Gulliksen
1981–82 Anna Dønnestad
1983 Jannicke Nielsen
1984–85 Anna Dønnestad
1986–87 Elin Malde
1988 Elizabeth Vinter
1989 Anna Dønnestad
1990–91 Vibeke Stensrud
1992 Christine Nordvang
1993 Vibeke Stensrud
1994 Cecilie Lundgreen
1995 Vibeke Stensrud
1996–2000 Suzann Pettersen
2001 Ingrid Martens
2002 Camilla Guriby Hilland
2003 Lene Krog
2004 June Bolme
2005-06 Monica Gundersrud
2007 Marita Engzelius
2008 Lene Krog
US Masters US Open British Open US PGA-mesterskap
1960 Arnold Palmer, USA Arnold Palmer, USA Kel Nagle, Australia Jay Hebert, USA
1961 Gary Player, Sør-Afrika Gene Littler, USA Arnold Palmer, USA Jerry Barber, USA
1962 Arnold Palmer, USA Jack Nicklaus, USA Arnold Palmer, USA Gary Player, Sør-Afrika
1963 Jack Nicklaus, USA Julius Boros, USA Bob Charles, New Zealand Jack Nicklaus, USA
1964 Arnold Palmer, USA Ken Venturi, USA Tony Lema, USA Bobby Nichols, USA
1965 Jack Nicklaus, USA Gary Player, Sør-Afrika Peter Thomson, Australia Dave Marr, USA
1966 Jack Nicklaus, USA Billy Casper, USA Jack Nicklaus, USA Al Geiberger, USA
1967 Gay Brewer, USA Jack Nicklaus, USA Roberto de Vicenzo, Argentina Don January, USA
1968 Bob Goalby, USA Lee Trevino, USA Gary Player, Sør-Afrika Julius Boros, USA
1969 George Archer, USA Orville Moody, USA Tony Jacklin, Storbritannia Raymond Floyd, USA
1970 Billy Casper, USA Tony Jacklin, Storbritannia Jack Nicklaus, USA Dave Stockton, USA
1971 Charles Coody, USA Lee Trevino, USA Lee Trevino, USA Jack Nicklaus, USA
1972 Jack Nicklaus, USA Jack Nicklaus, USA Lee Trevino, USA Gary Player, Sør-Afrika
1973 Tommy Aaron, USA Johnny Miller, USA Tom Weiskopf, USA Jack Nicklaus, USA
1974 Gary Player, Sør-Afrika Hale Irwin, USA Gary Player, Sør-Afrika Lee Trevino, USA
1975 Jack Nicklaus, USA Lou Graham, USA Tom Watson, USA Jack Nicklaus, USA
1976 Raymond Floyd, USA Jerry Pate, USA Johnny Miller, USA Dave Stockton, USA
1977 Tom Watson, USA Hubert Green, USA Tom Watson, USA Lanny Wadkins, USA
1978 Gary Player, Sør-Afrika Andy North, USA Jack Nicklaus, USA John Mahaffey, USA
1979 Fuzzy Zoeller, USA Hale Irwin, USA Seve Ballesteros, Spania David Graham, Australia
1980 Seve Ballesteros, Spania Jack Nicklaus, USA Tom Watson, USA Jack Nicklaus, USA
1981 Tom Watson, USA David Graham, Australia Bill Rogers, USA Larry Nelson, USA
1982 Craig Stadler, USA Tom Watson, USA Tom Watson, USA Raymond Floyd, USA
1983 Seve Ballesteros, Spania Larry Nelson, USA Tom Watson, USA Hal Sutton, USA
1984 Ben Crenshaw, USA Fuzzy Zoeller, USA Seve Ballesteros, Spania Lee Trevino, USA
1985 Bernhard Langer, Vest-Tyskland Andy North, USA Sandy Lyle, Storbritannia Hubert Green, USA
1986 Jack Nicklaus, USA Raymond Floyd, USA Greg Norman, Australia Bob Tway, USA
1987 Larry Mize, USA Scott Simpson, USA Nick Faldo, Storbritannia Larry Nelson, USA
1988 Sandy Lyle, Storbritannia Curtis Strange, USA Seve Ballesteros, Spania Jeff Sluman, USA
1989 Nick Faldo, Storbritannia Curtis Strange, USA Mark Calcavecchia, USA Payne Stewart, USA
1990 Nick Faldo, Storbritannia Hale Irwin, USA Nick Faldo, Storbritannia Wayne Grady, Australia
1991 Ian Woosnam, Storbritannia Payne Stewart, USA Ian Baker-Finch, Australia John Daly, USA
1992 Fred Couples, USA Tom Kite, USA Nick Faldo, Storbritannia Nick Price, Zimbabwe
1993 Bernhard Langer, Tyskland Lee Janzen, USA Greg Norman, Australia Paul Azinger, USA
1994 José Maria Olazábal, Spania Ernie Els, Sør-Afrika Nick Price, Zimbabwe Nick Price, Zimbabwe
1995 Ben Crenshaw, USA Corey Pavin, USA John Daly, USA Steve Elkington, Australia
1996 Nick Faldo, Storbritannia Steve Jones, USA Tom Lehman, Australia Mark Brooks, USA
1997 Tiger Woods, USA Ernie Els, Sør-Afrika Justin Leonard, USA Davis Love III, USA
1998 Mark O'Meara, USA Lee Janzen, USA Mark O'Meara, USA Vijay Singh, Fiji
1999 José Maria Olazábal, Spania Payne Stewart, USA Paul Lawrie, Storbritannia Tiger Woods, USA
2000 Vijay Singh, Fiji Tiger Woods, USA Tiger Woods, USA Tiger Woods, USA
2001 Tiger Woods, USA Retief Goosen, Sør-Afrika David Duval, USA David Toms, USA
2002 Tiger Woods, USA Tiger Woods, USA Ernie Els, Sør-Afrika Rich Beem, USA
2003 Mike Weir, Canada Jim Furyk, USA Ben Curtis, USA Shaun Micheel, USA
2004 Phil Mickelson, USA Retief Goosen, Sør-Afrika Todd Hamilton, USA Vijay Singh, Fiji
2005 Tiger Woods, USA Michael Campbell, New Zealand Tiger Woods, USA Phil Mickelson, USA
2006 Phil Mickelson, USA Geoff Ogilvy, Australia Tiger Woods, USA Tiger Woods, USA
2007 Zach Johnson, USA Angel Cabrera, Argentina Padraig Harrington, Irland Tiger Woods, USA
2008 Trevor Immelmann, Sør-Afrika Tiger Woods, USA Padraig Harrington, Irland Padraig Harrington, Irland