Lindeman, Ludvig Mathias (portrettfoto) (bilde)
født i Trondheim, norsk organist, komponist og folkemusikksamler; sønn og elev av O. A. Lindeman. Var en tid cellist i orkesteret ved Christiania Theater og studerte teologi. Ble 1839 organist ved Vår Frelsers kirke, hvor han virket til sin død. Han var også kantor og sanglærer ved Waisenhuset og lærer i kirkesang og messe ved Universitetets praktisk-teologiske seminar. Sammen med sin sønn Peter Lindeman stiftet han 1883 en musikk- og organistskole i Oslo (senere Musikkonservatoriet i Oslo). Han var også direksjonsmedlem i flere musikalske institusjoner.
Lindeman virket særlig kraftig for en forbedring av salmesangen, og kom i en årelang avisfeide («salmesangstriden») med bl.a. Johan Didrik Behrens og Otto Winter-Hjelm. Lindemans Koralbog ble autorisert til kirkebruk i 1877.
Han gjorde også et betydningsfullt arbeid som samler av norske folkemelodier fra 1848. Resultatet er en mengde utrykte opptegnelser og flere trykte publikasjoner, først og fremst kildeverket Ældre og nyere norske Fjeldmelodier (3 bd., 1853–67, revidert opplag 1874, et siste hefte utgitt 1907), bearbeidet for piano med underlagt tekst (ca. 600 viser, melodier, danser, slåtter osv.). Han publiserte også andre samlinger av folkeviser.
Blant hans komposisjoner er især å merke orgelverkene Fuger over B-A-C-H, 36 fugerte preludier, melodier til H. A. Brorsons Svanesang, korbearbeidelser av Draumkvæde og av kjempeviser, men fremfor alt hans salmemelodier, f.eks. Kirken den er et gammelt hus. Han skrev melodi til Ivar Aasens Millom bakkar og berg og No livnar det i lundar av Elias Blix.