Vilhelm Aubert, norsk sosiolog; bror av Karl Egil Aubert. Professor i rettssosiologi ved Universitetet i Oslo fra 1963, fra 1971 professor i sosiologi. Aubert var opprinnelig utdannet jurist, men ble en ledende kraft i oppbyggingen av norsk samfunnsforskning gjennom sin deltakelse i de to universitetsmiljøene Institutt for rettssosiologi og Institutt for sosiologi og gjennom etableringen av Institutt for samfunnsforskning. Læreboken Sosiologi (1964) var lenge den eneste, samlende innføring i faget på norsk. Andre grunnbøker er Rettssosiologi (1968) og Sosiologi 1. Sosialt samspill (1979). En rekke innflytelsesrike arbeider konfronterer juridiske tankeskjemaer og juristers selvoppfatning med empirisk forskning og sosiologisk refleksjon. Tidlige studier av hushjelploven og av priskontroll blir etterfulgt av et stort verk om Straffens sosiale funksjon (dr.avh., 1954), som blant annet drøfter forestillingen om straffens allmennpreventive virkning. Spørsmål om straff og lagdeling behandles i Likhet og rett (1963), mens verket Rettens sosiale funksjon (1976) sammenfatter studier fra en lengre periode. Det er nærliggende å se det store prosjektet om akademikere i norsk samfunnsliv gjennom 150 år i sammenheng med hans senere fremstillinger av landets klasse- og lagdelingsstruktur. Inspirert av den symbolske interaksjonismen (se Chicagoskolen) behandler han fenomener som søvn, kjærlighet og hemmelighold i The Hidden Society (1965) (norsk oversettelse Det skjulte samfunn).
Aubert var et samfunnsengasjert menneske. Som ung var han aktiv i motstandsbevegelsen, og han var med på å stifte ukeavisen Orientering i 1952. Han forble i Arbeiderpartiet til Orientering-kretsen ble ekskludert i 1960, og forlot da partipolitikken. Samlingen Ufred (1982) viser mye av hans spennvidde i engasjement og form; her finnes essayer om atomspørsmål, hekseprosesser og samespørsmål.