William Henry Beveridge var en britisk økonom og liberal politiker kjent som opphavet for den britiske velferdsstaten.
Karriere
Beveridge var direktør for arbeidsformidlingstjenesten i Storbritannia fra 1909 til 1916, direktør ved London School of Economics and Political Science fra 1919 til 1937 og leder (Master) for University College, Oxford fra 1937 til 1945. Han deltok i et svært stort antall offentlige komiteer og lignende, og hadde også tillitsverv i en lang rekke vitenskapelige institusjoner. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1946.
Beveridge-planen
Under andre verdenskrig fikk Beveridge i oppdrag å avgi en rapport om trygdelovgivningen. I 1942 la han frem Beveridge-planen, hvor han foreslo et system av trygder (alderstrygd, syketrygd, ulykkestrygd, arbeidsløshetstrygd, etterlattetrygd, barnebidrag) som skulle omfatte hele befolkningen. Planen fikk stor betydning for den senere utviklingen av britisk sosiallovgivning.
Utgivelser
Beveridge utgav en rekke bøker, deriblant Social Insurance and Allied Services (1942), Full Employment in a Free Society (1944), Pillars of Security (1948) og selvbiografien Power and Influence (1953).