Fiskeøyne er lokale, lett synlige områder av krystallinsk bruddutseende i et for øvrig fibrig brudd i sveisemetall. Områdene representerer lokale sprøbrudd, og er ett av flere utslag av hydrogensprøhet. Fiskeøyne i sveisemetall svarer sannsynligvis til den typen lokale brudd som betegnes flakes i støpt, smidd eller valset stål.
Betegnelsen fiskeøyne ble lansert i 1930-årene av den svenske ingeniøren E. Helin som beskrivelse av karakteristiske lyse flekker i en mørkere bruddflate, ofte med en slaggpartikkel eller pore i midten. Betegnelsen brukes direkte oversatt i en rekke land.