Spinn brukes i fysikken som regel i følgende to betydninger:
- En generell dreieimpuls
- En intern kvantemekanisk dreieimpuls til partikler, som elektronspinn
Anvendelse i klassisk fysikk
Spinnet av en partikkel
Spinnet av en partikkel (et bevegelig massepunkt) omkring et fast punkt er lik produktet av avstanden fra det faste punktet til partikkelen (radiusvektoren) og komponenten av partikkelens bevegelsesmengde (impuls) vinkelrett på radiusvektoren. Ved sentralbevegelse er spinnet en bevegelseskonstant.
Spinnet av et stivt legeme
Spinnet av et stivt legeme omkring en akse er lik produktet av legemets vinkelhastighet og dets treghetsmoment om aksen.
For et legeme som roterer fritt, kan spinnet om et punkt beskrives matematisk av en vektor. I spesialtilfellet hvor legemet er en punktpartikkel, vil retningen til denne vektoren stå vinkelrett på planet som partikkelen roterer i.
I alminnelighet roterer ikke legemet om en hovedtreghetsakse. Spinnretningen faller da ikke sammen med den momentane rotasjonsakse (se under rotasjon).
Hvis det ikke virker noe kraftmoment på legemet, er legemets spinn en bevegelseskonstant, spinnretningen er fast i rommet, og den momentane rotasjonsaksen roterer omkring spinnaksen, nutasjon.
Bevaring av dreieimpuls
En av de grunnleggende bevaringslovene i mekanikken fastslår at spinnet for et isolert system holder seg konstant, og at det må utsettes for et ytre kraftmoment for at spinnets verdi eller retning skal endres.
Anvendelse i kvantemekanikk
Kvantemekanisk spinn brukes i samme betydning som i den klassiske mekanikken, men opptrer her som en kvantisert størrelse.
Les mer i Store norske leksikon