Versj. 18
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 26. november 2024. Artikkelen endret 4 tegn fra forrige versjon.

Gjeble Pederssøn var en norsk geistlig. Han var Norges første lutherske biskop (egentlig superintendent) etter at reformasjonen ble innført i 1537.

Gjeble Pederssøn var av lavadelig ætt, studerte i Nederland og tok magistergraden i Leuven. I 1518 ble han prest ved Mariakirken i Bergen, stod i fortrolig forhold til erkebiskop Olav Engelbrektsson i Trondheim og så med uvilje på det lutherske «kjetteri». I 1535 ble han valgt til katolsk biskop i Bergen, men gikk kort etter over til kong Christian 3, som ville innføre reformasjonen i Danmark-Norge, og sluttet seg til den lutherske lære. I september 1537, samme år som reformasjonen ble innført i Norge, ble Gjeble ordinert til evangelisk (protestantisk) superintendent av Johannes Bugenhagen i København.

Som superintendent i Bergen gjennomførte Gjeble Pederssøn den evangeliske kirkeordningen der. Gjennom visitaser søkte han å utbre den nye lære, men møtte sterk motstand blant bøndene. Han reformerte katedralskolen i Bergen med tanke på å utdanne lutherske prester, og virket selv som lærer. Han hadde store inntekter og brukte av egne midler til å holde skolen i gang og å gi økonomisk støtte til unge prestestudenter, blant dem Absalon Pederssøn Beyer.

Gjeble var en lærd humanist og skildres selv av sine motstandere som en «fin, lærd og ærlig mand». Han ble av sin samtid betraktet med ærbødighet og stod i høy gunst hos kongen. Han ble neppe dypt grepet av den lutherske lære, men var en lojal luthersk kirkemann og formidlet ved klokskap, humanitet og oppofrende virksomhet overgangen fra den gamle til den nye kirkeordning i Bergens stift.