Effektbryter, bryter i en strømkrets som er dimensjonert for å slutte, føre og bryte normale belastningsstrømmer og spesifiserte kortslutningsstrømmer i vekselstrømkretser og likestrømkretser.
Effektbrytere for høyspenning var opprinnelig bygd som oljebrytere, der bruddkontaktene i alle de tre fasene lå neddykket i en oljebeholder. Dette var uheldig på grunn av brannfaren og høye kostnader. Det finnes nå en rekke forskjellige effektbrytere med ulik utførelse og slokkemedier.
- Se også skillebryter, som bare betjenes i strømløs tilstand.
Typer
Det skilles mellom følgende typer: oljefattige brytere, ekspansjonsbrytere, trykkluftbrytere, SF6-brytere og vakuumbrytere.
Oljefattige brytere
I oljefattige brytere danner hver pol en separat enhet, mens bruddstedet ligger i olje som bringes til å slokke lysbuen ved forskjellige former for slokkekamre.
Ekspansjonsbrytere
I ekspansjonsbrytere er slokkemidlet for de lavere spenninger destillert vann, tilsatt glykol for å hindre frysning. Slokningen skjer ved at vanndampen som dannes av varmen fra lysbuen, ekspanderer gjennom åpninger som dannes i et elastisk slokkekammer.
Trykkluftbrytere
Trykkluftbrytere anvender komprimert luft som slokkemiddel. Lysbuen avkjøles og slokkes av en kraftig luftstrøm som blåses på under bryteforløpet.
Det skilles mellom trykkluftbrytere med langblåsning og med tverrblåsning.
Ved høye spenninger benyttes konstruksjoner med flere bruddsteder i serie. Disse brukes for spenninger opp til 765 kV med koblingsytelser opptil 50 000 MVA.
SF6-brytere
SF6-brytere benytter gassen SF6 (svovelheksafluorid) i slokkekammeret. Denne gassen har gode dielektriske og lysbueslokkende egenskaper. SF6-brytere er utviklet for alle høyspenningsnivåer, men brukes mest ved de høyeste spenningene.
Vakuumbrytere
I vakuumbrytere foregår strømbruddet i vakuum der det ikke finnes ioner til å opprettholde lysbuen som kan oppstå under bruddet. De benyttes for spenninger opptil cirka 36 kV.