Canones er kirkerettslige bestemmelser fra de eldste kirkemøtene. Sammen med rettslige utsagn fra kirkefedrene og pavene dannet disse utgangspunkt for den katolske kirkes samlede kirkerett. De enkelte paragrafene i denne kirkeretten kalles canones. Se Decretum Gratiani.
Ordet brukes også om fordømmelse av vranglære, slik som Trientkonsilets (1545–1563) fordømmelse av reformatoriske teser. Andre Vatikankonsil (1962–1965) forfattet ingen canones, men traff bestemmelser som er tatt opp i den katolske kirkes nye kirkerett (1983). Se Codex juris canonici.