Versj. 17
Denne versjonen ble publisert av Gunnar Eriksen 3. august 2024. Artikkelen endret 171 tegn fra forrige versjon.

Statsallmenningene er statseide fjell- eller skogområder hvor den lokale befolkningen har bruksrettigheter. Statsallmenningene var i tidligere tider hovedsaklig krongods, som bygdelagene rundt brukte i den utstrekning de trengte det i tilknytning til gårdsdriften og annen matauk. Mange av kongeallmenningene ble i enevoldstiden solgt til bøndene, og disse kalles bygdeallmenninger. I Sør- og Midt-Norge gikk Høyfjellskommisjonen, en statlig oppnevnt særdomstol, gjennom eiendomsforholdene mellom staten og private i mellom 1908 og 1953 . Her ble de aller fleste spørsmålene om eiendomsrett og allmenningsrett avklart. Som en konsekvens at statlig eierskap til store skog- og fjellområder ble avklart, ble den første fjelloven innført i 1920. Fjelloven av 1920 ble avløst av lov om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane av 6. juni 1975 (fjellova).

Fjelloven § 2 sier at rett til allmenningsbruk "ligg til bygd eller grend som frå gamal tid har hatt slik rett." Full allmenningsrett tilligger normalt bare jordbrukseiendommer, men fastboende bygdefolk kan også ha særlige rettigheter, typisk til jakt og fiske. I allmenningen kan jordbrukseiendommer med full allmenningsrett ha rett til beite, seter, jakt, fangst og fiske. Jordbrukere kan også med hjemmel i fjelloven få utvist allmenningsjord til seter eller beite. Virkesretten i statsallmenningene er regulert i Lov om skogsdrift m.v. i statsallmenningene av 19. juni 1992 nr. 60 (statsallmenningsloven).

Det er store restriksjoner på hvordan allmenningsgrunn kan disponeres, og allmenningsgrunn kan heller ikke avhendes fritt, se nærmere om dette i fjelooven §§ 12 og 13.

Statsallmenningene i Sør- og Midt-Norge dekker et areal på om lag 26 millioner dekar. Det er statsallmenninger i fylket Akershus, Agder, Innlandet, Buskerud, Vestland, Møre og Romsdal, Rogaland, Telemark og Trøndelag. De største arealene er i Innlandet og Trøndelag. Statsallmenningene er i stor grad fjellområder, men det er også allmenninger med store skogsareal. Den største delen av skogsarealet i statsallmenningene ligger i Trøndelag og Innlandet. Det er statsallmenninger i 73 kommuner. Statsallmenningene forvaltes lokalt av fjellstyret.

Fjelloven gjelder ikke for statsallmenninger eller statseiendom i Nordland og Troms. I Finnmark er den tidligere umatrikulerte statseiendommen (ca. 96 % av fylkets areal), eid og forvaltet av Finnmarkseiendommen.

  • Øyvind Ravna og Gunnar Eriksen, Allmenningsretten i Norge – Ulike regler for like arealer, Cappelen Damm Akademisk 2023
  • Thor Falkanger, Allmenningsrett, Universitetsforlaget 2009