Æ er den 27. bokstaven i det norske alfabetet. Æ er opprinnelig en sammenskrivning eller ligatur av a og e.
På latin ble ae, egentlig en diftong (jamfør at Caesar ble opptatt av germanerne i formen Kaiser), i sen tid uttalt æ. I tysk og svensk ä representerer tøddelen (¨) en liten gotisk e skrevet over bokstaven.
Æ uttales på norsk som en bred, fremre vokal foran r, ellers oftest som e.
I moderne språk finnes bokstaven i norsk, dansk, færøysk og islandsk, men også i ossetisk, som skrives med kyrilliske bokstaver, hvor den uttales /ə/, f.eks. ӕртӕ /ərtə/ som er tallet tre.