al-Mansur betyr «den seierrike» og er et tilnavn på flere sentrale personer i eldre islamsk historie. To av de mest sentrale er:
Abu Jafar Abd Allah (ca. 709–775), som var den andre abbaside-kalifen. Han regjerte som hersker over riket fra 754. I 762 flyttet han residensen fra Damaskus til Bagdad. Bagdad var deretter abbasiderikets hovedsete fram til Harun al-Rashid flyttet det til Raqqa. Under Abu Jafar sin ledelse ble Bagdad en praktfull by som ble et læringssentra i den arabiske verden. Han var en energisk og dyktig, men ofte hensynsløs hersker, som måtte slå ned mange opprør.
Ibn Abi Amir (ca. 938–1002), som var det arabiske Spanias betydeligste statsmann og hærfører. Han regjerte på vegne av umayyade-kalifen i Cordoba. Med stort hell kjempet han mot de kristne i Nord-Spania og erobret Barcelona, samtidig som han tok seg av rikets indre forhold.