Versj. 70
Denne versjonen ble publisert av Semiautomatisert oppdatering 28. mai 2024. Artikkelen endret 55 tegn fra forrige versjon.

Nord-Odal er en kommune sørøst i Innlandet fylke, mellom Øvre Romerike (Eidsvoll) i vest og Solør (Åsnes og Grue) i øst. Den omfatter områdene omkring den nordlige delen av Storsjøen og de to dalførene som munner ut i den, ved Sand i vest og Mo i øst.

Berggrunnen består overveiende av grunnfjell, som gir et rolig terreng med skogåser som når 641 meter over havet (Orrkjølen) på grensen til Stange i nord. Leire og sand i dalbunnene og rundt Storsjøen gir grunnlag for en del jordbruk.

Noen mindre naturreservater, vesentlig skog, utgjør om lag én prosent av kommunens landareal.

Nesten all bosetning er samlet i de to dalførene og langs Storsjøen. Kommunen har to tettsteder: administrasjonssenteret Sand i nordvestenden og Mo i nordøstenden av Storsjøen. Nord-Odal var i mange år preget av sterk utflytting, særlig til Osloområdet. Fra omkring 1995 har folketallet vært stabilt. I tiårsperioden 2015–2024 gikk folketallet tilbake med 2,7 prosent, mot en vekst på 2,2 prosent i fylket som helhet.

I 2024 er 18 prosent av befolkningen under 20 år (22 prosent for hele landet) og 27 prosent 65 år og eldre (landsgjennomsnitt 19 prosent).

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Nord-Odal. Tettstedene er til sammen 1,9 km².

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Sand 1 122 22 % 1,3 km²
Mo 408 8 % 0,6 km²
Sum 1 530 31 % 1,9 km²

* Andelen av innbyggerne i Nord-Odal kommune som bor i tettstedet.

Fortsatt er skogen en viktig ressurs. I 2018–2022 ble det i gjennomsnitt avvirket 135 000 kubikkmeter årlig, tre firedeler av dette var gran. Det drives noen sagbruk og noe trevareindustri, men det meste av avvirkningen foredles utenbygds.

Viktigste industribransje er kjemisk industri, representert ved hjørnesteinsbedriften Mapei AS, med 71 prosent av industriarbeidsplassene (2017). For øvrig har kommunen noe betongindustri og entreprenørvirksomhet, lokalisert til et næringsområde på Granerud mellom Sand og Mo. 16 prosent av arbeidsplassene er i industrien (mot 8 prosent i landet som helhet).

Nord-Odal har lite vannkraftproduksjon. Kommunen har ett vannkraftverk, Austvass (i drift fra 2002), med en årlig produksjon på 0,1 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).

Nord-Odal har et større vindkraftverk med 34 turbiner på Songkjølen og Engerfjellet.

Nord-Odal har en netto utpendling på 650 personer (2023), svarende til 30 prosent av de sysselsatte, hovedsakelig til Oslo-regionen, Kongsvinger og Sør-Odal.

Fylkesveg 24 mellom Stange og Skarnes går gjennom Nord-Odal langs vestsiden av Storsjøen. Fylkesveg 209 går fra Sand via Mo sørover langs østsiden av Storsjøen til E16 øst for Skarnes. Fylkesveg 181 går fra Sand vestover til Eidsvoll.

Nord-Odal hører til Innlandet politidistrikt, Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagsmannrett. Kommunen er med i regionrådet Kongsvingerregionen sammen med Eidskog, Grue, Kongsvinger, Sør-Odal og Åsnes.

Nord-Odal kommune tilsvarer de to soknene Mo og Sand i Solør, Vinger og Odal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke. Mot slutten av 1800-tallet hørte Nord-Odal til Vinger og Odalen fogderi i Hedemarkens amt.

For statistiske formål er Nord-Odal kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 17 grunnkretser:

  • Sand: Bjelker, Sand syd, Sand vest, Ruud, Holt vest, Trautskogen, Holt øst, Sand nord, Sand øst, Krattebøl
  • Mo: Fjell, Gardvik vest, Knapper vest, Knapper øst, Mo, Gardvik øst, Austvatn

Odalens Kobberverk på Sand foredlet på 1700-tallet kobber fra Trøften gruve på Trautskogen ved fylkesveien mellom Bruvoll og Espa i Stange. Bukkeneset fløtningsstasjon nord i Storsjøen er satt i stand som bade- og friluftsområde. Den siste varpebåten som var i drift på Storsjøen, er restaurert.

Kommunevåpenet (godkjent i 1992) viser i gult to svarte tømmersakser. Det symboliserer skogsdriftens betydning. Nord-Odal har hatt industriell produksjon av en patentert tømmersaks. Denne har vært modell for saksene som vises i kommunevåpenet.