Logg inn eller registrer deg☞

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

Fredrikstad

Versj. 71
Denne versjonen ble publisert av Semiautomatisert oppdatering 27. mai 2024. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Fredrikstad er en kommune i Østfold fylke, omkring munningen og nedre løp av Glomma. På vestbredden når kommunen opp til Visterflo, på østbredden til tettbebyggelsen Årum, like under Sarpefossen. Fredrikstad omfatter også områdene langs Oslofjordens østbredd nordover til munningen av Krokstadfjorden med øyene utenfor, samt de nærmeste øyene utenfor Glommas munning. Den grenser mot Råde i nordvest, Sarpsborg i nordøst og øst og Hvaler i sjøen i sør.

Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1994, da Fredrikstad ble slått sammen med omegnskommunene Onsøy, Rolvsøy, Borge og Kråkerøy. Området som omfattes av den nye kommunen, bestod fra 1837, da det kommunale selvstyret ble innført, av kommunene Fredrikstad, Fredrikstad Landdistrikt (Glemmen), Borge og Onsøy, samt Rolvsøy sogn av Tune. Kråkerøy ble skilt ut fra Glemmen i 1908, Torsnes fra Borge i 1910 og Rolvsøy fra Tune i 1911.

Ved kommunesammenslåingene i 1960-årene ble Glemmen lagt til Fredrikstad (1964) sammen med noen mindre, bynære områder av Borge og Torsnes. De to kommunene ble, med unntak av de nevnte områdene, samme år slått sammen. Senere fikk byen en mindre overføring fra Onsøy (1968).

Fredrikstad ble etter sammenslåingen i 1994 Østfold fylkes mest folkerike kommune og fikk en mer naturlig avgrensning enn tidligere, kanskje med unntak av at Årumområdet, som ligger like nedenfor Sarpefossen, ble lagt til Fredrikstad og ikke til Sarpsborg. Fra 1994 har Fredrikstad et areal på 287 kvadratkilometer, mot 42 kvadratkilometer før sammenslåingen dette året og bare 11 kvadratkilometer før sammenslåingen i 1964.

Berggrunnen består overveiende av grunnfjellsgranitt. Den er dekket av til dels mektige marine avleiringer som gir store sammenhengende jordbruksarealer, særlig i de sentrale strøk av Onsøy, nord for bysenteret, og langs flere av elveløpene, særlig på østsiden av Glomma. Der grunnfjellet stikker opp, danner det et småknauset, for en stor del skogkledd landskap, men uten særlig store høydeforskjeller; høyest når det på grensen mot Råde i nord der Fredrikstads del av Rørfjell når 113 meter over havet. Løsmassene blir gradvis mer sparsomme mot sør; her dominerer grunnfjellet, og langs kysten finnes et typisk skjærgårdslandskap.

Øyene lengst øst i Oslofjorden (se Østfold fylke, Rauer, Søstrene med flere) består av den sjeldne bergarten rombeporfyrkonglomerat, dannet av erosjonsmateriale fra den rombeporfyren som fra permisk tid av dekket grunnfjellet øst for Oslofjorden, men som senere er slitt helt vekk her. Disse øyene har flere verneområder.

Øraområdet vest for munningen av Glomma (hovedløpet i Østerelva) er et våtmarksområde (brakkvann) som har betydelige fiskeforekomster, og ikke minst et rikt fugleliv av særlig betydning for trekkfugler. Området er fredet som naturreservat og er opprettet som Ramsar-område. Det er også en rekke andre naturvernfredninger i Fredrikstad, blant annet våtmarksområdene Skårakilen og Skinnerflo, begge i Kjølbergelva/Seutelva og disse er vernet som naturreservater. Også flere av øyene i Oslofjorden, blant annet Rauer og Søndre Missingen, er vernet som naturreservater, ikke minst på grunn av den særegne geologien her.

Det er en sammenhengende, bymessig bebyggelse på begge sider av Glomma mellom Fredrikstad og Sarpsborg, og dette er bakgrunnen for at Statistisk Sentralbyrå siden 1999 har definert det som ett tettsted, Fredrikstad/Sarpsborg. Med en samlet befolkning på 120 232 innbyggere hvorav 49 632 innbyggere i Sarpsborg kommune (2023), er Fredrikstad/Sarpsborg Norges sjette største tettsted. Det strekker seg fra Viker i Onsøy i sørvest til Hafslundsøya nordøst for bysenteret Sarpsborg i nordøst.

Tettest bosetning i Fredrikstad-delen av dette tettstedet er det rundt bysenteret og langs begge sider av Glomma, ikke minst på vestsiden, likeledes i områdene rundt munningen av Kjølbergelva (Seutelva), blant annet Gressvik på vestsiden og Trosvik på østsiden, samt på nordre del av Kråkerøy. Av Fredrikstad kommunes befolkning bor 27 prosent på østsiden av Glommas hovedløp, 61 prosent på vestsiden og 12 prosent på Kråkerøy/Kjøkøy (2023).

Fredrikstad kommune har ytterligere ti mindre tettsteder som helt eller delvis ligger innenfor kommunens grenser. Av disse har fire en befolkning over 1000 innbyggere (folketall 2023): Lervik (3357), Spetalen (2333 hvorav 126 i Råde kommune), Slevik (1110) og Skivika (1064 hvorav 35 i Sarpsborg kommune). Av de bosatte i Fredrikstad kommune bor vel 93 prosent i tettsteder, mot 87 prosent i Østfold som helhet (2023).

Fredrikstad (med nåværende kommunegrenser) har hatt jevn vekst i folketallet siden andre verdenskrig til tross for tilbakegangen i den tradisjonelle industrien. I tiårsperioden 2013–2023 økte folketallet med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig, mot 0,9 prosent i Østfold som helhet.

Fredrikstad er en av landets viktigste industribyer, og næringen industri og bergverk omfatter i alt 11 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 23 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2022).

Tidligere var skipsbyggingsindustrien en betydelig industribransje i Fredrikstad-området; størst i denne bransjen var Fredriksstad mekaniske Verksted på Kråkerøy og Ankerløkken Verft Glommen, nedlagt i henholdsvis 1988 og 1983. Blant annen tidligere viktig industri merkes trelastindustri, teglverksvirksomhet og steinhogging.

Målt etter sysselsetting er verkstedindustrien viktigste bransje (blant annet Jøtul AS på Kråkerøy). Denne bransjen består av i alt 35 prosent av industriens sysselsatte i Fredrikstad (2022). Viktigste industribransjer ellers er næringsmiddelindustri (blant annet Stabburet AS, Mills DA og Brynild-Gruppen AS), gummi-, plast- og mineralsk industri (blant annet Gyproc AS) og kjemisk industri (blant annet Denofa AS og Kronos Titan AS) som har henholdsvis 29, 16 og 12 prosent av industriens arbeidsplasser (2022). Den tidligere så betydelige sagbruks- og trevareindustrien sysselsatte i 2022 bare snaut to prosent av de ansatte i industrien i kommunen.

Fredrikstad er en viktig havneby, særlig med hensyn til import. Havneområdene ligger langs Østerelva og på Øra utenfor. Bare kaiene på Øra kan ta større skip, og en stadig større del av trafikken går her. Havna drives av det interkommunale selskapet Borg havn IKS tilhørende Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler kommuner, og driver havnene mellom Utgårdskilen i Hvaler i sør og Melløs i Sarpsborg i nord.

Primærnæringene sysselsetter knapt én prosent av arbeidstakerne i kommunen (2022). Det drives likevel et betydelig jordbruk, målt etter både areal og produksjon, og av kommunens totalareal nyttes nesten en fjerdedel til jordbruksformål. Den viktigste driftsformen er dyrking av korn og oljevekster, som legger beslag på 80 prosent av jordbruksarealet (2020). Også grønnsakdyrking og hagebruk er av stor betydning, og byen har atskillig blomsterdyrking.

Foruten Hvaler er Fredrikstad den eneste kommunen i fylket der fiske og fiskeforedling er av betydning. Det meste av den ilandførte fangsten etter verdi er skalldyr, og videreforedlingen skjer i det alt vesentlige på Råbekken (Maritim Food AS) og i Engelsviken (Engelsviken Canning AS).

Av Fredrikstads bosatte yrkestakere har 39 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 16 prosent i Sarpsborg, fire prosent i Moss, to prosent både i Halden og samlet i de sju Follo-kommunene og i alt fire prosent i de øvrige kommunene i Østfold fylke (2022). Seks prosent av Fredrikstads bosatte yrkestakere hadde dette året arbeid i Oslo.

E6 passerer Glomma ved Sannesund i Sarpsborg og berører Fredrikstad kommune direkte bare ved Årum lengst øst i kommunen. Riksvei 110 går fra E6 i Råde gjennom Fredrikstad, i høybro over Glomma (åpnet i 1957) og møter riksvei 22 (Fredrikstad–Sarpsborg–Mysen–Lillestrøm–Gjelleråsen) like øst for Gamlebyen. Herfra fører fylkesvei 130 østover til E6 like vest for Skjeberg stasjon. Denne strekningen kalles «Oldtidsveien» på grunn av de mange oldtidsfunnene som er gjort langs den. I tillegg til riksvei 22 på østsiden av Glomma går også fylkesvei 109 på vestsiden mellom bysentrene i Sarpsborg og Fredrikstad.

Fra bysenteret i Fredrikstad fører fylkesvei 108 over Kråkerøy og Kjøkøy sørover til Hvaler ved en rekke broer og fyllinger. Likeledes fører fylkesveiene 117 og 116 langs Oslofjordens østside til kommunens vestligste deler og til Råde og Rygge.

Sentralt i Fredrikstad går tre personfergeruter, to over Glomma mellom henholdsvis Lisleby og Sellebakk og mellom Sentrum (Cicignon fergeleie) og Gamlebyen, samt på strekningen Sentrum–Isegran–Smertu–Værste–Gressvik–Ålekilene.

Østfoldbanens vestre linje går i en bue rundt Vestre Fredrikstad. Fredrikstad stasjon har hyppige avganger med intercitytog til Oslo og de øvrige østfoldbyene; enkelte tog går også til Göteborg.

Det sentrale Fredrikstad består av to deler. Østre Fredrikstad omfatter områdene på østbredden av Glomma. Her lå den opprinnelige byen, nå Gamlebyen. Vestre Fredrikstad var opprinnelig forstad, men på midten av 1800-tallet passerte folketallet her Gamlebyens. På vestsiden ligger bysenteret og jernbanestasjonen i tillegg til atskillig næringsvirksomhet, for en stor del langs elva. Øra sør for Gamlebyen er et viktig næringsområde med økende betydning de siste årene som følge av nærheten til byens viktigste havneområde. For øvrig er det viktige næringsområder ved fylkesvei 109 og jernbanen nordøst for bysenteret (Råbekken og Lisleby) og ved Kjølbergelva/Vesterelva.

Bebyggelsen på Vestsiden bestod til å begynne med i vesentlig grad av mindre trehus. Bebyggelsen her har imidlertid utover på 1900-tallet blitt vesentlig endret, særlig i de mest sentrale strøk der flere områder er fornyet, særlig fra 1960-årene og fremover. Bybildet gir her et variert inntrykk både på grunn av topografien med mange bratte fjellknauser skilt av lavereliggende, flatere partier, og på grunn av bebyggelsen fra flere tidsepoker.

Som følge av flere branner er lite av bebyggelsen i Gamlebyen fra 1600-tallet bevart utover deler av festningsanlegget som voller, vanngraver og vollporter, likeledes selve byplanen med gateanlegg og flere grunnmurer som er benyttet til ny bebyggelse. Gamlebyen er på den måten i dag en severdighet som Nordens eneste bevarte festningsby med en rekke bygninger fra 1700-tallet, foruten de rent militære bygningene, det gamle slaveriet fra 1731 (fengsel til 1829), rådhuset fra 1784, kirken fra 1779 (restaurert i 1966), flere håndverks- og handelsgårder, bolighus med mer. Selv den gamle brolegningen i gatene i Gamlebyen er stort sett bevart, og sentralt i denne bydelen ligger Kongens torv med statuen av byens grunnlegger, Frederik 2. Fredrikstad festning ble nedlagt i 1903, men ble frem til 2002 fremdeles brukt til militære formål. I flere av de gamle gårdene drives det i dag ulike typer håndverk, blant annet brukskunst.

Fredrikstad har en kirke fra middelalderen, Glemmen gamle kirke, som er bygd cirka 1182 og er Fredrikstad eldste, bestående bygning. Kirken som er bygget av bruddstein, ligger like nordøst for bysenteret. Den har romansk døpefont og sengotisk krusifiks og ble restaurert i 1692, 1732 og 1939 og påbygd i 1991. Glemmen nye kirke, som i dag er byens største kirke, ble bygd som langkirke i tegl i 1853, utvidet til korskirke i 1888 og gjenåpnet i 1949 etter en brann i 1944. Fredrikstad domkirke, som er en langkirke i teglstein i nygotisk stil, ble bygd i 1880 som Vestre Fredrikstad kirke, domkirke fra 1968 da Borg bispedømme ble opprettet. Kirken ble restaurert i 1954 og påbygd i 1973.

Fredrikstad har flere viktige regionale institusjoner. Her ligger enkelte funksjoner ved Sykehuset Østfold HF, blant annet innen psykiatri og rusomsorg. Fredrikstad har fylkesbibliotek for Østfold og flere videregående skoler og fagskoler. Høgskolen i Østfold har avdeling for helsefag i Fredrikstad. Byen har ishall (Stjernehallen), svømme- og idrettshall ved Kongsten like øst for Gamlebyen.

I byen utkommer dagsavisen Fredriksstad Blad, og dessuten Dagsavisen Demokraten, fra 1997 tre ganger i uka. Fredrikstad har distriktskontor for NRK.

Fredrikstad hører til Øst politidistrikt, Søndre Østfold tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Fredrikstad kommune utgjør i kirkelig sammenheng ti sokn: Borge, Domkirken, Gamle Glemmen, Glemmen, Gressvik, Kråkerøy, Onsøy, Rolvsøy, Torsnes og Østre Fredrikstad i Fredrikstad domprosti i Borg bispedømme i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Søndre Viken regionråd sammen med Aremark, Halden, Hvaler og Sarpsborg.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Fredrikstad til Moss fogderi i Smaalenenes amt.

For statistiske formål er Fredrikstad kommune (per 2016) inndelt i 25 delområder med til sammen 176 grunnkretser. Delområdene er:

  • Østsiden syd
  • Østsiden nord
  • Sentrum syd
  • Sentrum vest
  • Glemmen vest
  • Glemmen nord
  • Glemmen mellom
  • Sentrum nord
  • Glemmen øst
  • Glemmen nord øst
  • Hauge
  • Rekustad
  • Nylende
  • Nordre Kråkerøy
  • Vestre Kråkerøy
  • Søndre Kråkerøy
  • Gressvik nordre
  • Gressvik søndre
  • Sydbygda
  • Midtbygda
  • Vestbygda
  • Sellebakk
  • Torp
  • Borge
  • Torsnes

Kommunevåpenet (godkjent i 1967) har en opprett gull bjørn foran en gull borg mot en rød bakgrunn; motivet har sine røtter i et segl fra 1610 som ble laget til hyllingen av Christian 4.s sønn, prins Christian, samme år. Våpenet har klare paralleller til Sarpsborgs byvåpen.

Fredrikstad har navn etter grunnleggeren, kong Frederik 2., og er for øvrig første by i Norge som fikk navn etter en konge.

Fredrikstad ble grunnlagt ved kongelig dekret 12. september 1567 etter at Sarpsborg var blitt brent under den nordiske sjuårskrigen og borgerne ønsket byen gjenoppbygd ved Glommas munning. Den nye byen ble lagt på østsiden av Glomma, på gården Brubergs grunn, og Sarpsborgs byprivilegier ble overført hit. Senere ble et par andre gårdsbruk lagt til byen som bymark. Navnet Fredrikstad finner man første gang i et kongebrev fra 6. februar 1569.

I 1579 ble også den nyreiste byen brent av svenskene. På 1600-tallet ble byen bygget ut som festningsby. Arbeidet ble først ledet av Willem Coucheron og senere av Johan Caspar von Cicignon. Byen ble i denne perioden bygd ut til en av landets sterkeste festningsbyer omsluttet av et permanent, ytre forsvarsverk.

På 1700-tallet opplevde byen en stagnasjon i næringslivet, blant annet på grunn av hard konkurranse fra borgerne i Christiania. På 1800-tallet ble det igjen vekst i næringslivet. I begynnelsen var eksport av trelast viktigst, siden ble industrien mer variert med blant annet treforedling, verkstedindustri, kjemisk industri og næringsmiddelindustri.

I tillegg til områdene langs «Oldtidsveien» er det også andre steder i kommunen gjort funn av betydelige fornminner, blant annet noen av landets største og fineste helleristninger og gravfelt. På Kråkerøy er det gjort rikholdige funn fra yngre steinalder, blant annet mer enn 4000 år gamle hustufter.

  • Amundsen, Arne Bugge (1993): Borge: 1500–1800, to bind
  • Carlsen, Terje (1992): Lokalhistorisk veiviser for Fredrikstad-distriktet
  • Dehli, Martin (1960–1999): Fredrikstad bys historie, seks bind (bind 6 forfattet av Ivo de Figueiredo)
  • Eliassen, Sven Gøran (1994): Rolvsøy 1500–1994
  • Fjeld, Karl Ottar (1999–): Gårder og slekter i Borge og Torsnes, ni bind
  • Kaurel, Finn (1996): Fredrikstad byleksikon, andre utgave
  • Kråkerøy: en østnorsk kystbygd, 1957-95, to bind (bind 2: Under okkupasjon og forandring 1940–1993, av Martin Dehli)
  • Schou, Terje (1994–): Onsøys historie, fire bind
  • Thowsen, Elsa; Johansen, Erling, Johnsen, Thorstein (1962): Glemmen bygdebok: en bygd blir til by