Logg inn eller registrer deg☞

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

Ekornes

Versj. 55
Denne versjonen ble sendt inn av industrimuseum.no 27. april 2024. Innsenders kommentar til endringsforslaget: «Import fra industrimuseum.no. Skal samskrives med den eksisterende artikkelen av redaksjonen. ». Den ble godkjent for videre bearbeding 27. april 2024. Artikkelen endret 12130 tegn fra forrige versjon.

Ekornes er den største møbelprodusenten i Noreg. Firmaet produserer først og fremst stoppa møblar og madrassar. Den største suksessen deira er sitjekonseptet Stressless, som blir omsett over heile verda. Konsernet eig merkevarene Ekornes, Stressless, Svane og IMG.

I 1934 etablerte Jens Ellingsen Ekornes firmaet J.E. Ekornes Fjærfabrikk. Det første året hadde han tre tilsette. Tre år seinare lanserte Ekornes dei første fjørmadrassane i Svane-serien: Eva, Ideal og Rekord. Etter ein tur til USA i 1946 hadde J.E. Ekornes med seg heim att eit beslag som fekk mykje å seie for produksjonen av sovesofaar. Samtidig gjekk fabrikken over til å bli meir maskinell.

I 1948 lanserte Ekornes Svane Sofaseng som fekk stor merksemd og selde godt i ei tid då mangelen på varer var stor. Tidleg i 1950-åra hadde firmaet ein sterk økonomisk vekst. Prisfordelar som lågare lønn enn på Austlandet og eit velfungerande nett med agentar spreidde over landet bidrog til dert. Rasjonaliseringsarbeidet føreteket på fabrikkgolvet resulterte i høgare produktivitet og lønnsemd. Effektiviseringa av produksjonen førte til kraftige innsparingar og meir konkurransedyktige prisar. I 1952 kosta ein Svane-madrass 150 kroner til forhandlar, mens den same madrassen i 1959 kosta 135 kroner.

De første 25 åra skjedde mesteparten av produktutviklinga av eigne tilsette. Da fabrikken omkring 1960 begynte utviklinga av kombinasjonsmøbelet Combina, vart designaren Ingmar Relling kontakta. Fordi dei fleste premissa var lagde da Relling gikk inn i prosjektet, var oppgåva hans mest å skaffe møblane eit tiltalande ytre. Combina slo an og vart Ekornes sitt første viktige eksportmøbel.

Tidleg i 1960-åra ønskte Jens E. Ekornes å styrke firmaets merkevareidentitet. Nevøen Jens Petter Ekornes vart spesialplukka til ei stilling i salsavdelinga. I staden for å markedsføre produktae via forhandlarane, gjekk dei heller direkte til forbrukarane. Resultatet var eit sterkare, landsdekkjande forhandlernett. I perioden overtok Ekornes bedrifter som var konkurs eller i økonomiske vanskar, nemnast kan Lenestolfabrikken Solid og Vik & Blindheim. Ved slike oppkjøp kunne Ekornes utvide produksjonskapasiteten. I perioden 1960-1969 auka omsetninga frå ca. 15 millionar kroner til i underkant av 70 millionar kroner.

I 1969 byrja Ekornes utviklinga av eit nytt sitjekonsept. Ideen var å lage ein kvilestol med trinnlaus regulering for sete og rygg. Tidlegare forsøk hadde mislukkast, og Ekornes søkte difor ekstern kompetanse. Dette fann dei hos nyetablerte Møre Designteam i Sykkylven. Saman utvikla dei Ekornes sin trinnlause glidebane som regulerer sitjestillinga til stolen.

Etter ei tid designa dei modellane Stressless Global og Stressless Original (1971). Stressless Original vart raskt ein suksess og bidrog til at Ekornes vaks kraftig. I løpet av fire tiår har firmaet vidareutvikla dette sitjekonseptet til å omfatte ei rekkje kvilestolar i Stressless-serien.

Jan Erik Lindgren vart tilsett som sjefdesignar i 1976. Frå at produktutviklingsavdelinga tidlegare samarbeidde med eksterne designarar, kunne Ekornes utvikle ei meir heilhetleg designlinje. Til ungdommen utforma dei den rimelege og nette Stressless Junior i hud og stålrør (1978). Stressless Globe fra 1979 var ei videreføring av Stressless Global fra 1971.

Allereie i 1980 omsette Stressless-serien for over 100 millionar kroner. Same året introduserte bedrifta den første Stressless-modellen med trefot.

I 1984 kjøpte Ekornes den svenske møbelprodusenten Ulferts. Tanken bak oppkjøpet var å få betre innpass på den tyske marknaden. Samtidig med oppkjøpet overtok Ekornes lisensrettane til Sacco-sekken. I åra som følgde, kom det fleire sofaar og stolar som likna på Sacco, mellom anna den godt polstra modellen Stressless Regent (1986).

I 1986 ønskte Ekornes å lage ein kolleksjon som appellerte til ungdommen. Saman med kleskjeda Bik Bok etablerte ein difor eit samarbeid rundt kolleksjonen Bik Bok Casa. Møblane vart marknadsførte som personlege, trendsettande og kontinentale. Gjennomgangsfargane var «pink, mint, blått, gult, hvitt, grått og svart». Formspråket var inspirert av 1930-åras modernisme med sirklar, sylindrar, trekantar og asymmetri.

Møblane vart produserte ved Ekornes og samarbeidspartnaren A. Huseby & Sønn, pluss ei rekke underleverandørar. Det viste seg raskt at ein ikkje klarte å imøtekomme etterspurnaden, og leveringane vart kraftig forseinka. Etter ei tid vart det bestemt å legge ned kolleksjonen for å satse vidare på rasjonell masseproduksjon, og ikkje minst på vidareutvikling av Stressless-konseptet.

Det kom i alt 23 nye Stressless-modellar i 1980-åra, noko som førte til ein anstrengd økonomi for Ekornes. For å snu på Ekornes' økonomiske utfordringar kom Jens Petter Ekornes tilbake som direktør i 1990.

I 1997 lanserte Ekornes madrassen Svane Stressless med innebygd Stressless-funksjon. Med gasslift og fjernkontroll som regulerte liggje- og sitjestilling til madrassen var soverommet for alvor blitt omgjort til ein liggjemaskin. Det same året kjøpte Ekornes Vestlandske Møbelfabrikk. Med på kjøpet følgde alle modellane, deriblant Ingmar Rellings kvilestol Siesta. Ekornes såg at dei kunne inkorporere stolen i Stressless-konseptet, og i 1998 lanserte ein Siesta Stressless. Stolen vart ingen større suksess og gjekk ut av produksjon etter få år.

Ekornes utviklar og produserer stadig produkt som utmerkjer seg både i komfort og funksjon. Forretningsideen til bedrifta er å tilby produkt som i pris og design vender seg til eit breitt publikum. Sidan midten av 2000-talet har mange Stressless-kvilestolar kome i storleikane liten, medium og stor.

Stressless Jazz frå 2007 var eit av dei viktigaste produkta det tiåret. Stolen skil seg ut på fleire måtar samanlikna med andre modellar. Setekonstruksjonen har referansar til både romfartsindustrien og formuniverset til 1920-talet («jazzalderen»). For Stressless Jazz fekk Ekornes utmerkinga Merket for god design i 2008.

Frå 2010-talet har Ekornes utvikla Stressless-konseptet i nye retningar, samtidig som grunnideen bak produktet er tydeleg. Nærmast eit paradigmeskifte var lanseringa av kolleksjonen med kontorstolar i 2013. Med fleire heimekontor vart behovet for sitjekomfort i heimemiljøet større.

Ekornes har fem fabrikkar i Noreg og fem i utlandet. Stressless blir selt i over 40 land gjennom salsselskap i Noreg, Finland, Storbritannia, USA, Tyskland, Frankrike, Asia (Bangkok, dekkjer fleire land), Kina, Japan og Australia. Med unntak av svenske IKEA er Ekornes den største møbelprodusenten i Norden med produksjon av madrassar, stolar, sofamøblar og skumplast.

I 1995 vart Ekornes notert på Oslo Børs. I 2017 var det svenske investorselskapet Nordstjernan AB største eigar, med 17,2 prosent av aksjane, medan det norske Folketrygdfondet sin eigardel var på 10,5 prosent. I 2018 vart Ekornes selt til det kinesiske selskapet Qumei Home Furnishing og teke av børs. I 2022 hadde Ekornes rundt 3200 tilsette og ei årleg omsetning på over 3 milliardar kroner.

  • Høidal, Eldar (2009). Ekornes: Fra springfjær til Stressless, Norsk Møbelfaglig Senter
  • Møller, Arvid & Thorseth, Lasse (1974). Jens fra Ekornes, Luther Forlag A.s.
  • Giske, Kari og Grytten, Harald (1987). Jens Petter Ekornes : mannen og bedriften, Bedriftsøkonomenes Forlag

-- Import fra industrimuseum.no. Forfatter Thomas Støvind Berg. Skal samskrives av redaksjonen --

Ekornes er trolig Norges mest kjente møbelfabrikk, og var i 2012 Nordens største møbelprodusent. Med klassikere som Stressless og Svane-madrassen har Ekornes fra Sykkylven møblert norske hjem og vært en av landets største eksportører. Jens Ekornes startet det hele i 1934 som en liten underleverandør av springfjærer til den ekspanderende møbelindustrien på Sunnmøre. Med tiden ble underleverandøren den dominerende produsenten i markedet.

Ekornes møbelfabrikk i Sykkylven etablerte seg i 1963 med filial på østlandet. En madrassfabrikk ble bygd på Fetsund i Akershus. I 1971 ble den også utvidet med en egen produksjonslinje for gulvbelegg (nålefilt).

Da Jens Ellingsen Ekornes (1908-1976) startet sin produksjon av stålfjærer i 1934, ble det oppstarten på et industrieventyr i Sykkylven. Fra tre ansatte i den spede starten, er Ekornes i dag et konsern som totalt sysselsetter 1540 personer i Norge og 40 i USA. I tillegg til Svane-madrassen produsert i Fetsund, er bedriften kanskje mest kjent for sin Stressless, som det siden introduksjonen har blitt solgt over 6,5 millioner eksemplarer av. Stressless er registrert som varemerke i over 60 land, og totalt er det ca. 2500 forhandlere av Stressless i verden. Men det hele begynte med en fjærspinnemaskin fra Tyskland.

I Sykkylven var det i mellomkrigstida flere møbelprodusenter, og Jens måtte derfor finne sin nisje. Alle produsentene hadde behov for spiralfjærer til produksjonen. På denne tiden måtte alle møbelprodusenter i landet hente fjærene fra Østlandet, hvor Grorud Jernvarefabrikk i Oslo og Helly J. Hansen AS i Moss var to av hovedprodusentene. Metallfjærer kunne like gjerne produseres i Sykkylven, mente Jens. Han forhørte seg med lokale møbelprodusenter om de kunne tenke seg å kjøpe fra en lokal entreprenør. Responsen var god, og Jens kunne gå i gang med sin egen fjærfabrikk.

I 1934 kjøpte Jens sin første fjærmaskin fra Tyskland, etter å ha bygd den første fabrikkbygningen helt nede i fjæresteinene på Ikornnes. Salget av fjærer ble en suksess, og fra å selge til lokale leverandører, utvidet Jens raskt til å selge til resten av landet.Den lille fabrikken klarte å etablere seg i et stadig voksende marked, og sakte men sikkert ble bedriften utvidet. Gjennom kjøp av nye maskiner fra USA i 1946, klarte han å rasjonalisere produksjonen og dermed selge produktene til en rimeligere pris enn tidligere, deriblant Svane-madrassen, som Jens introduserte i 1935. I 1946 omsatte Ekornes for 250 000 kroner. Året etter hadde omsetningen økt til én million.I løpet av noen år etter krigen ble familiebedriften Ekornes utvidet med flere avdelinger i andre kommuner.

Alt i 1958 uttalte Jens Ekornes at han vurderte å flytte deler av produksjonen vekk fra Sykkylven, nærmere det innenlandske møbelmarkedet og de store eksportavdelingene. En etablering på Østlandet ville bedre bedriftens konkurranseevne overfor utenlandske møbelprodusenter og var en viktig forutsetning for å holde følge med konkurrentene.

I åra rundt 1960 var Fet fortsatt ei bygd preget av jordbruk, fløting og sagbruksdrift. De største enkeltbedriftene var tømmersorteringslensa Fetsund lenser og sagbruket Nerdrumbruket. Sagbruket på Nerdrum var i virksomhet fra 1861, og på det meste var 250 mann i sving på bruket, som i en periode var et av landets største sagbruk. Bruket hadde opp gjennom historien flere eiere, blant annet H.A.H. Paulsen (1832-1914), bedre kjent som «Køla-Pålsen», en av landets rikeste menn rundt forrige århundreskifte. Da den siste stokken ble sagd i 1960/61, ble den store sagtomten med flere bygninger stående tom i påvente av nye eiere.

På samme tid som nedleggelsen av sagbruket på Nerdrum var Jens Ekornes på jakt etter tomt til sine nye lokaler. Han fikk råd om å se etter lokalitetsalternativer i Oslos omland, hvor tomteprisene var langt rimeligere enn i hovedstaden. Tungen på vektskålen for at valget falt på den nedlagte sagbrukstomta på Nerdrum, var nettopp nærheten til Oslo. En annen viktig faktor var sidesporet fra Kongsvingerbanen som gikk rett inn til hjertet av sagtomta.

Helt fra første spadetak var Jens Ekornes sentral i planleggingen av anlegget på Fetsund. Samtidig var nevøen Einar Ekornes, Jens’ høyre hånd i oppbyggingen. Einars bror, Sigmund (1940-2014), kom også inn tidlig i prosjektet etter fullførte ingeniørstudier i Oslo. Sigmund tok snart over etter sin bror, og var i en årrekke avdelings- og produksjonssjef ved Fetsund-anlegget.

Høsten 1962 startet byggearbeidene til det som skulle bli Ekornes nye fabrikk for skumplast og madrasser på Fetsund. I 1963 stod den nye fabrikken på Fetsund ferdig. Den var på 2 600 kvadratmeter, og før utgangen av året var 30 ansatte i arbeid her. Med unntak av et bygg som ble revet, ble alle de tidligere bygningene tilhørende sagbruket også benyttet.

Til opplæring av ansatte ble en del nøkkelpersoner med kjennskap til møbelproduksjonen hentet fra Sunnmøre for å kurse, blant annet i søm, produksjon av divaner og etter hvert madrasser. Ansatte på Fetsund ble også sendt til Ikornnes for kursing i korte perioder.

Det viste seg tidlig at avdelingen ved Fetsund var selvgående med dyktige og læringsvillige arbeidere. På Fetsund fikk man blant annet også en egen snekkeravdeling, som i flere år lagde rammer til sovesofaer og madrasser fra grunnen av. Senere ble snekkeravdelingen modernisert, og i dag monteres kun ferdige deler.

Fremstilling av sovesofaer var det første som ble produsert ved avdelingen på Fetsund, men raskt ble madrasser, skumplast, teppe- og fiberproduksjon også inkludert i produksjonslinjene. Fra slutten av 1960-årene bygde Ekornes også opp en produksjonslinje for nålefilttepper på Fetsund.

Et sentralt spørsmål for Ekornes-konsernet var arbeidsdelingen mellom hovedavdelingen på Sykkylven og avdelingen på Fetsund. Skulle avdelingene produsere hele Ekornes vareregister, eller skulle den enkelte avdeling spesialisere seg på noen få produkter? Pådriverne for den første modellen argumenterte for at et bredt vareregister ville korte ned leveringstiden for kundene. Det ble derimot tidlig klart at en konsentrasjon av de ulike produktområdene var mest gunstig, og en gradvis spesialisering av møbelproduksjonen ble påbegynt.

I 1969 ble det meste av madrassproduksjonen samlet på Fetsund, og i 1973 vedtok bedriftsforsamlingen at all produksjon av madrasser skulle foregå her. Produksjonen av møbler ved Fetsund-avdelingen ble avsluttet i 1976.

Fabrikken på Fetsund ble raskt en viktig bidragsyter til konsernomsetningen. Av totalomsetningen i 1969 på 59,1 millioner kroner skrev vel 20 millioner seg fra madrass-, teppe- og møbelproduksjonen på Fetsund, 38,2 millioner fra hovedavdelingen på Ikornnes og 1,3 millioner fra Nord-Norge avdelingen ved Bodø.

Med Sigmund Ekornes til rors vokste Ekornes avdelingen på Fetsund seg stadig større. I 1967 ble det oppført et tilbygg på 5000 kvadratmeter som blant annet skulle gi plass til en økning i madrassproduksjonen og en ny produksjonslinje for skumplast. Det ble gjort betydelige investeringer, og i takt med dette vokste antall ansatte, noe som førte til at Ekornes ble en av de største bedriftene i kommunen med over 100 ansatte.

Beliggende på en halvøy er Ekornes-tomta på Nerdrum flomutsatt. I 1995 fikk ikke storflommen påvirkning på produksjonen, til tross for at vannet gikk over jordene som omkranser fabrikken. Verre var det i 1966 og 1967 da all produksjon ble stanset. I 1967 stod vannet en halv meter over fabrikkgulvet, hvor maskinene hadde blitt heist opp for å minske ødeleggelsene.

Den mest dramatiske og ødeleggende hendelsen i Ekornes historie på Fetsund, kom likevel i 1976 da hele skumplastavdelingen brant ned til grunnen. Brannen oppstod ved at noen stråleovner som var hengt opp med vaier over støpelinjen løsnet og ramlet ned i støpet. Den eksplosjonsartede brannen spredde seg raskt til det gamle saghuset som også brant ned til grunnen.

Foruten enorme materielle skader kom heldigvis ingen fysisk til skade under storbrannen. Alle bygninger var også fullforsikret, og bedriftsledelsen kunne med en gang begynne planleggingen av en ny skumplastfabrikk på Fetsund. I mellomtiden måtte Fetsund-avdelingen hente skumplast fra Ikornnes. I byggeperioden fra 1976 til den nye fabrikken stod ferdig i 1978, leide Ekornes midlertidige lokaler på Algarheim ved Jessheim.

Fetsund- avdelingen kom raskt på fote etter brannen i 1976. Ekornes-konsernet ekspanderte stadig utover i 1980-årene, blant annet i Sverige som følge av overtakelsen av Ulferts AB i Tibro. Ekornes ble nå en stor møbelbedrift også i europeisk sammenheng. Men ekspansjonen kostet, og spesielt Ulferts som ikke ble den suksessen Ekornes hadde håpet på. I 1985 gikk konsernet for første gang i underskudd, og resten av 1980-tallet ble preget av nedgangstider med både salg av fabrikker og oppsigelser innad i konsernet. Fra 1986 til 1996 gikk selskapet fra en arbeidsstokk på 1 665 til 979 personer.

Avdelingen på Fetsund merket også nedgangstidene, og en periode så det riktig ille ut. I en konsulentrapport fra Kreditkassen i 1990 kom det frem flere forslag på hvordan Ekornes kunne komme seg ut av sine økonomiske vansker. Et av forslagene i rapporten var å legge ned avdelingen på Fetsund. Like etter rapporten fra Kreditkassen, tok Jens Petter Ekornes (1942-2008) over som konsernsjef, en stilling han også hadde i årene fra 1979 til 1987. Med sine mange markedskontakter tok Jens Petter straks fatt på en omfattende snuoperasjon i bedriften. Ifølge historiker Høidal innså Jens Petter og den nye ledelsen raskt at de største utfordringene var knyttet til Tibro-fabrikken Ulferts, som ble besluttet solgt. Dette løste ikke derimot ikke alt. Redningen for Ekornes stod arbeiderne selv for ved å gå med på et generelt lønnskutt på fem prosent. Ifølge Jens Petter skal dette ha vært tungen på vektskålen for kreditorene og det som til syvende og sist reddet bedriften fra konkurs.

I 1992 gikk Ekornes med overskudd for første gang siden 1984. Men i Fetsund var man forstsatt urolige for situasjonen. I store deler av 1980-årene virket madrassproduksjonen å være et lite prioritert område for bedriftsledelsen, og det virket som det var liten interesse for fabrikken på det skandinaviske markedet. Heldigvis var holdningen fra den nye konsernledelsen positiv med henblikk på å beholde fabrikken på Fetsund. Med vekt på økt effektivitet oppnådde man positive resultater fra året 1993. Eldar Høidal fremholder at en viktig årsak til at Fetsund-fabrikken hadde en så effektiv produksjon, var at den produserte alle delene til madrassene selv. I det 25 000 kvadratmeter store anlegget var det i 1993 både fjæravdeling, snekkerverksted, systue, skumplastavdeling og fiberfabrikk.

Fra krisen i begynnelsen av 1990-årene har Ekornes igjen etablert seg som den største møbelprodusenten i Norden med flere kjente merkenavn, og med Stressless og Svane-madrassen som de store flaggskipene. Ekornes gikk på børs i 1995, og produksjonen foregår i dag på syv fabrikkanlegg med en samlet arbeidsstokk på 1 600 mennesker. Konsernomsetningen var i 2013 på 2,5 milliarder kroner.

På Fetsund lever Ekornes i beste velgående, nå under navnet Ekornes Beds AS, med blant annet produksjon av madrasser og skumplast. Fabrikken er med sine ca. 120 ansatte den største private sysselsetteren i Fet kommune.

Tekst: Thomas Støvind Berg, Akershusmuseet

Litteratur og kilder:

Som hovedlitteratur er brukt: Høidal, Eldar, Fra springfjær til Stressless, Norsk Møbelfaglig senter, Sykkylven 2009Berg, Thomas Støvind, Stemmer fra elva, fløtingas historie i Fet, Akershusmuseet 2012Westbye, Kari, Næringslivet i Fet fra ca. 1860 til ca. 1960, Fet Historielag 2006Ekornes: http://www.ekornes.no/om-ekornes/detteerekornes/historikkLokalhistoriewiki: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Jens_E._Ekornes.html

Intervjuer:Olav Aurvåg, intervjuet av Thomas Støvind Berg, 05.09.2014Jarle Woldsund, intervjuet av Thomas Støvind Berg, 08.09.14