Julegeita er et overnaturlig vesen fra norsk folketro som søker inn mot husene ved juletider. Julegeita ble brukt som skremsel for å få barn til å hjelpe til med juleforberedelsene i ukene før jul. Det ble også sagt at geita straffet barn som var ulydige.
Egenskaper
Julegeita skulle angivelig bo i skogen eller på setra. I ukene før jul kom den nærmere og nærmere huset på gården. Først stod den oppe ved skogkanten. Senere kom den inn i kvernhuset, huset der man malte korn til mel. Så gikk den inn i vedskjulet. Fra vedskjulet ble den båret inn i stua sammen med veden.
Julegeita skulle være spesielt opptatt av at unger hadde fått seg et nytt klesplagg til jul. Å ta på seg nye klær etter julebadet var en viktig tradisjon mange steder i Norge. Både gutter og jenter måtte hjelpe husmødrene med å få laget nye plagg. Julegeita straffet også de som var ulydige, de som ikke ville gjøre husarbeid eller rekte rundt på kveldene. Barn som ikke oppførte seg kunne bli bortført av julegeita, bli stanget av julegeita eller fikk beskjed om at julegeita ville drite på dem.
Bakverk
Julegeiter er også et bakverk med lange tradisjoner i Rogaland. Julegeiter serveres i julen og er laget med sirup, hvetemel og rugmel. Formen på bakverket skal minne om geitas klover eller horn.
På 1800-tallet ble bakverket ofte gitt til barn på første juledag som morgengave på senga. Barna kunne leke med geitene: stange dem mot hverandre mens de laget brekelyder. Når geitene ble slitt i kantene og mistet fasongen, ble bakverket spist opp.
Gavegiver
I Norge på slutten av 1800-tallet ble det vanlig å gi barn julegaver. Før julenissen fikk innpass som den viktigste gavegiveren, sa mange at det var julegeita som kom med presangene.
Julegeita ble noen steder blandet sammen med bukken som folk kledde seg ut som når de gikk julebukk. Den utkledte kom på besøk for å sjekke om barn hadde vært lydige. Denne bukken kunne også dele ut godsaker til barna.
Julegeita i andre land
Forestillinger om Julegeita fantes også i Sverige og Finland. Vi ser fortsatt spor av den i det finske språket. I Finland heter julenissen joulupukki. Direkte oversatt betyr dette julegeita.
På 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet, var det i Sverige vanlig at voksne kledde seg ut som julegeita og ga barn presanger. Julegeita opptrer i svenske sanger og barnebøker. I Elsa Beskows Petters och Lottas jul (1947) skildres julefeiring fra 1800-tallet. I boken møter vi to menn som har kledd seg ut som julegeita.
På Island har det vært vanlig å true med besøk fra julekatten, en gigantisk katt som spiser opp barn. I likhet med julegeita straffer også julekatten barn som ikke har fått seg et nytt klesplagg til jul.
I populærkulturen
Julegeita er antagonisten i den finske skrekk-komedien Rare Exports (2010).
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Bø, Olav (1984): Vår norske jul. Ny utgåve. Det Norske Samlaget, Oslo.
- Hodne, Ørnulf (1996): Jul i Norge: Gamle og nye tradisjoner. Cappelen, Oslo
- Weiser-Aall, Lily (1954): Julenissen og julegeita i Norge. Norsk folkemuseum, Oslo