Versj. 17
Denne versjonen ble publisert av Einar Uggerud 26. februar 2024. Artikkelen endret 599 tegn fra forrige versjon.

Reaksjonsfart er et mål på hvor hurtig en kjemisk reaksjon foregår, det vil si hvordan stoffmengden til de forbindelsene som inngår i reaksjonen endrer seg med tiden. Tidligere ble reaksjonsfart kalt reaksjonshastighet.

Når reaksjonen skjer i løsning kan reaksjonsfarten uttrykkes som endringen over tid av konsentrasjonen av de enkelte reaktantene og produktene som inngå. Matematisk kan dette uttrykkes som den deriverte av konsentrasjonen c med hensyn på tiden:

v = dc/dt

En reaksjons orden blir bestemt ved reaksjonsfartens avhengighet av konsentrasjonen. En reaksjon sies å være av første orden med hensyn på en av de forbindelsene som inngår i reaksjonen, når reaksjonsfarten til v er bestemt ved uttrykket:

v = kc

Reaksjonen er av andre orden når

v = kc2

Her er k er en proporsjonalitetsfaktor som kalles fartskonstanten eller mer korrekt fartskoeffisienten, siden proposjonalitetsfaktoren endrer seg med temperaturen (se aktiveringsenergi).

Reaksjonsfarten er avhengig av temperaturen, så fartskonstanten k er temperaturavhengig. For de aller fleste reaksjoner øker farten med temperaturen.

For reaksjoner i gassfase eller i løsning kan en temperaturstigning på 10 °C føre til 2–4 ganger så stor reaksjonsfart. En reaksjon vil derfor ved 100 °C kunne forløpe over 210 = 1024 ganger hurtigere enn ved 0 °C. En reaksjon som ved 100 °C forløper på en time, vil ved 0 °C minst trenge 40 døgn.

Tilsetning av en katalysator kan øke reaksjonsfarten.