Samskriving av NBL- og SNL-artikkel. SKAL GJØRES AV REDAKSJONEN, ikke av fagansvarlige.
var en dansk-norsk sjøoffiser. I Norge ble han offiser og lensherre, i tillegg til å være en sentral aktør i den norske bergverksindustrien.
I årene 1618–1622 var Gjedde sjef for en ekspedisjon som ervervet Trankebar i Ostindia (nå i India) og Trincomalee på Ceylon (nå Sri Lanka) som danske kolonier.
Gjedde kom til Norge i 1622, fikk først Brunla og Numedal i len, i 1637 Tunsberg, og Bratsberg i årene 1640–1650. I 1639 ble han landkommissær og i 1640 sjef for Akershus regiment, og i 1644 admiral over den norske defensjonsflåte. I 1645 ble han riksadmiral og medlem av Riksrådet. Han hadde store bergverksinteresser i Norge.
Gjeddes sterke maktstilling og innflytelse tok slutt da Hannibal Sehesteds ble avsatt som riksråd og stattholder i 1651.
Les mer i Store norske leksikon
TEKST FRA NORSK BIOGRAFISK LEKSIKON (skrevet av Øystein Rian)
Ove Gjedde spilte en rolle i norsk historie 1622–60 som lensherre, offiser og entreprenør; hans ledelse av Kongsberg sølvverk og Fossum jernverk var særlig viktig. Hjulpet av gode forbindelser gjorde han karriere til topps i det danske adelsveldet.
Som ungdom gikk han på Sorø akademi og gjennomførte en dannelsesreise til Tyskland og Nederlandene. Da han kom hjem, ble han 1616 sekretær i Danske kanselli, og 1618 utså Christian 4 ham til admiral for en flåte som skulle seile til Ceylon for å gjøre øya til støttepunkt for dansk handel i Asia. Danskene lyktes ikke i å etablere seg permanent på Ceylon, men en lokal fyrste gav Gjedde tillatelse til å opprette en befestet handelsstasjon i Tranquebar på østkysten av India. Reisen var preget av konflikter med skipssjefene, og Gjedde kom skuffet tilbake 1622.
Samme år giftet han seg og fikk len i Norge: Brunla og Numedal – han mistet Numedal til Kongsberg sølvverk 1627, men beholdt Brunla til 1637, da han i stedet fikk Tønsberg len. Med sin slektning Corfitz Ulfeldts mellomkomst fikk han byttet Tønsberg len med Bratsberg len 1640 og hadde det til 1650. Han ble dansk riksråd og riksadmiral 1645, og fra 1646 hadde han len nær København, på Sjælland eller i Skåne. Mens han bodde i Norge, opptrådte han som norsk adelsmann på de norske stendermøtene og kjempet for større adelsprivilegier her.
Gjedde tilhørte et nettverk av danske slektninger som utøvde myndighet i Norge; hit hørte bl.a. hans forgjenger i Bratsberg 1620–40, Eiler Urne, og stattholderen i Norge i årene 1629–42, Christoffer Urne; de var to av flere svogere. Gjedde kom i forretningsforbindelse med Jens Juel, stattholder 1618–29, og Hannibal Sehested, i samme embete 1642–51, når det gjaldt Kongsberg sølvverk, og flere ganger i 1630- og 1640-årene vikarierte han når stattholderen var bortreist.
Gjedde ble som oberstløytnant over Akershus regiment 1628 beordret til å føre kommando over halvparten av den norske galeiflåten som ble seilt ned til Danmark, og 1629 ble han gitt tilsynet med den del av den resterende norske galeiflåten som ble stasjonert i Stavanger. Under Hannibalsfeiden 1643–45 ble han 17. januar 1644 utnevnt til admiral over den norske defensjonsflåten, og i mai s.å. ledet han sammen med Pros Mund en flåte som ved Listerdyp kjempet en uavgjort kamp med en nederlandsk flåte. Gjedde utmerket seg aldri som sjøoffiser, men ble likevel 1645 forfremmet til riksadmiral og dansk riksråd. Med Sehesteds og Ulfeldts fall 1651 ble Gjeddes posisjon i København svekket.
Gjedde var en av de mest sentrale aktørene i bergverksnæringen. Han gikk inn med en stor eierandel (1/4) i Kongsberg sølvverk da det ble et privat partisipantskap 1628, og 1630 ble han sølvverkets direktør, lenge med sete på sin gård Tislegård i Sandsvær. Hans svoger og forgjenger i Bratsberg, Eiler Urne, kjøpte 1635 Fossum jernverk ved Skien av kongen etter å ha presset ut den forrige eieren i det norske jernkompaniet av 1624, og det er sannsynlig at Gjedde var partisipant i Fossum fra 1635. 1636 skaffet han seg en annen del av jernkompaniets tidligere eiendom, da kongen overdrog til ham alle de jerngruver han hadde hatt i Eiker og Sandsvær, og han fikk dessuten makeskiftet til seg betydelige skoger, som han utnyttet til å skaffe ved til gruvene. Da Eiler Urnes enke Jytte Gyldenstjerne døde 1642, overtok Gjedde Fossum jernverk sammen med en annen svoger, Preben von Ahnen. Jernverksdriften på Fossum ble utvidet, men derimot ble det ikke noe av et sølvverk i Langesund som Gjedde 1647 fikk kongens privilegiebrev til å anlegge. Gjedde sørget for at sønnen Brostrup fikk bergverksutdannelse; han oppnådde en ledende stilling i norsk bergverksadministrasjon fra 1653. Gjedde overdrog sin eierandel i Fossum til Brostrup 1656. Da hadde han begynt planleggingen av et nytt jernverk i Bratsberg, Holden verk på Ulefoss. Han døde i København 19. desember 1660.
Kilder og litteratur
- Norske Rigs-Registranter, bd. 5–9, 1874–87
- O. A. Johnsen: De norske stænder, 1906
- O. A. Johnsen: Hannibal Sehesteds statholderskab, 1909
- S. H. Finne-Grønn: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
- K. Moen: Kongsberg sølvverk. 1623-1957, 1967
- Ø. Rian: Jens Juels stattholderskap 1618-29, 1975
- T. Topsøe-Jensen: biografi i DBL, bd. 5, København 1980, s. 179–181
- Ø. Rian: Bratsberg på 1600-tallet, 1997
Portretter m.m.
- Stikk av A. Haelwegh (etter maleri av A. Wuchters), 1650-årene