Frederik Bætzmann var en norsk journalist og redaktør, først i Dagbladet og senere i Aftenposten. Han hadde utdannelse i språk, litteratur og kunst i Italia og Frankrike, og var ansatt ved Universitetsbiblioteket i 1860-årene. Deretter arbeidet han i Ditmar Meidells Aftenbladet 1867–1871, og kom i 1871 til Dagbladet som redaktør H. E. Berners nærmeste medarbeider. Han var fra 1878 korrespondent i Paris for flere nordiske blad.
I 1883 kalte en krets opposisjonelle venstremenn Bætzmann hjem og plasserte ham som Dagbladets redaktør. Han fratrådte imidlertid allerede etter en måned, da han ikke hadde det samme syn på Venstres politikk som partiet under Johan Sverdrups ledelse.
Frederik Bætzmann ble senere ansatt i Aftenposten og var blant annet Paris-korrespondent, men trådte i 1892 inn som politisk redaktør under Amandus Schibsteds ledelse. Bætzmann var redaktør til 1908, da han flyttet til Roma. I 1911 utgav han Italiens frihedskamp.