Tiger er et rovdyr i kattefamilien. Den er det største nålevende kattedyret med en kroppsvekt som kan være på over 300 kilo. Tigeren var for inntil omtrent 100 år siden utbredt over store deler av Asia fra Tyrkia til østkysten av Russland. Bestanden er nå sterkt redusert og arten er truet med utryddelse. Det finnes i dag et langt større antall tigre i fangenskap enn i naturen.
Beskrivelse
Størrelse og bygning
Tigeren er det største kattedyret, men størrelsen varierer mye og en stor løve kan være større enn en liten tiger. Kroppslengden varierer mellom 150 og 230 centimeter, og halen er 90–110 centimeter lang. Vekten til et voksent dyr kan være alt fra 75 til 325 kilo. Hunnen er mindre enn hannen. Forskjellene i størrelse og farge hos tigeren varierer mellom underartene (se avsnitt om systematikk) som er utbredt i forskjellige geografiske regioner. Tigeren er kraftig bygget og har stort hode i forhold til kroppen sammenlignet med andre kattedyr. Hjørnetennene er også usedvanlig store.
Pels
Pelsen er vanligvis gul til gulbrun med loddrette tverrstriper i svart. Den er det eneste stripete kattedyret, og stripemønsteret er unikt for hvert individ. Buken er hvit. Ansiktet har svarte tegninger. Hannen kan ha en kraftig pelskrage rundt hodet.
Levevis
Tigeren lever i mange naturtyper i de ulike geografiske regionene der den finnes. Disse inkluderer forskjellige skogstyper, sump, og fjellområder opp til 4500 meter over havet. Den største delen av den gjenlevende bestanden lever i tropisk regnskog. I de nordligste delene av utbredelsesområdet i Sibir kan tigre overleve nattetemperaturer på –40 °C. Arten er avhengig av tett vegetasjon, tilgang på vann og tilstedeværelse av byttedyr. Tigeren er en god svømmer.
Byttedyr og leveområder
Tigre er rene kjøttetere og den viktigste føden er store klovdyr som aksishjort, gaur, sambar, muntjak og villsvin. Den jakter også en del mindre byttedyr som rådyr, harer og påfugl. I gjennomsnitt spiser en voksen tiger 50–60 store byttedyr per år. Den jakter hovedsakelig etter solnedgang. Tigeren sniker seg etter byttet og avliver det med et bitt i nakken eller hodet. Voksne tigre lever alene, og størrelsen på leveområdet til ett individ avhenger av tettheten av byttedyr.
Livsløp
Drektighetstiden hos tigeren er 103 døgn og hunnen får 1–5 unger per kull. Dødeligheten hos ungene er høy, og en av de vanligste dødsårsakene er at de blir drept av en annen hann enn faren (infanticid). Hunner som mister ungene, blir raskt fruktbare igjen, og tigre kan formere seg året rundt. Tigerungene følger moren til de er omtrent to år gamle. Tigre kan bli over 15 år gamle, men den gjennomsnittlige levealderen for ville dyr er betydelig lavere.
Utbredelse
Tidligere var tigeren utbredt over hele Sør- og Øst-Asia, men den finnes i dag kun i rundt seks prosent av sitt opprinnelige utbredelsesområde. Bestanden har blitt redusert fra omtrent 100 000 dyr ved begynnelsen av 1900-tallet til antatt under 2500 kjønnsmodne individer i 2015. For perioden 2006–2015 var det beregnet en reduksjon i bestanden på 42 prosent. Inntil for bare 100 år siden strakk tigerens utbredelsesområde seg fra Tyrkia til den østkysten av Russland.
I dag finnes reproduserende tigerbestander kun i følgende åtte land: Bangladesh, Bhutan, India, Indonesia, Malaysia, Nepal, Russland og Thailand. Bestanden er i stadig nedgang, og arten er regnet som truet av den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Mange av delbestandene er små og isolerte. India har den største gjenlevende tigerbestanden, og den utgjør litt over halvparten av verdens ville tigre.
Systematikk
Tigeren har blitt delt inn i ni underarter, hvorav de siste tre på listen er utdødde.
- bengaltiger (Panthera tigris tigris)
- sibirtiger/amurtiger (P. t. altaica)
- indokinesisk tiger (P. t. corbetti)
- sumatratiger (P. t. sumatrae)
- malaysiatiger (P. t. jacksoni)
- sørkinatiger P. t. amoyensis (finnes i fangenskap, men har ikke vært observert i naturen siden 1970-tallet)
- kaspisk tiger (P. t. virgate)
- javatiger (P. t. sondaica)
- balitiger (P. t. balica)
Trusler
Ulovlig handel
Tigerjakt var tidligere vanlig, og lovlig handel med utstoppede dyr, skinn og andre produkter ble stanset i 1975 av konvensjonen om internasjonal handel med truede og sårbare arter (CITES). Det eksisterer allikevel fortsatt et stort ulovlig marked for skinn og andre tigerdeler som brukes i østasiatisk tradisjonell medisin. En av de mest populære produktene er tigerben-vin, som er en alkoholholdig drikk med tigerben som hovedingrediens. Snikskyttere kan tjene mye penger på tigerjakt, og i perioden 2000–2018 ble det gjort beslag på i snitt 120 dyr årlig, de fleste i India, Kina og Indonesia.
Miljøødeleggelse og konflikt med mennesker
Habitatødeleggelse og habitatreduksjon som følge av skogbruk og utbygging av infrastruktur er også en viktig trussel for tigeren. Flere av de viktigste byttedyrartene er også i nedgang på grunn av miljøødeleggelse. Når tigerens leveområder ligger i nærheten av landbruksarealer eller bebyggelse, tar den buskap, og tar også i noen tilfeller livet av mennesker. Dette fører ofte til at tigeren blir drept. Konflikter med mennesker har vært en viktig årsak til utryddelse av tigre på Java, i Singapore og i vestlige deler av Asia.
Tigre i fangenskap
Det finnes i dag langt flere tigre i fangenskap enn i naturen.
I Kina avles det tigre i farmer som antas å omfatte til sammen omtrent 6000 dyr. Trolig brukes mange av disse dyrene til ulovlig produksjon av blant annet tigerben-vin. Det finnes også mellom 1000 og 2000 tigre på farmer i østasiatiske land som Thailand, Laos og Vietnam.
I USA er antallet tigre i fangenskap, i zoologiske hager og privat eie, anslått til å være på 5000–10 000 dyr. I noen stater er det tillatt med såkalte «petting zoos» der folk betaler for å klappe og fotografere tigerunger som er tatt fra moren rett etter fødselen. Dette forekommer også i Thailand.
I deler av USA blir det også fortsatt avlet frem krysninger mellom tigre og løver. Disse kalles liger og tigon.