Versj. 67
Denne versjonen ble publisert av Erik Bolstad 13. mai 2023. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Røros er en kommune i Trøndelag. Kommunen ligger lengst sørøst i fylket, grenser i øst mot Sverige og i sør mot Innlandet.

Røros er særlig kjent for den tidligere virksomheten ved Røros Kobberverk, som gjenspeiles i Rørosmuseet, i Johan Falkbergets forfatterskap, og i Røros' status som verdensarv-sted siden 1980.

Kommunen fikk sin nåværende utstrekning i 1964 ved sammenslutning av de fire kommunene Røros Bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos.

Landskapet er kupert med store fjellvidder. Hele Røros kommune ligger høyere enn 600 meter over havet, og 80 prosent av arealet ligger 600–900 meter over havet. I nord og øst mot Sverige er det høyere fjellpartier, med Vigelen sørøst for Aursunden som det høyeste.

I de høyere fjellpartiene i øst består berggrunnen av gneis og granitt og i Femundtraktene sparagmitt. Ellers er berggrunnen mest fyllitt, enkelte steder gjennomsatt av gabbro og andre magmatiske bergarter. I grensesonen mellom fyllitten og de magmatiske bergartene opptrer kobberkis.

I Røros ligger en rekke større vann som Aursunden (45,4 kvadratkilometer), Feragen (15,7 kvadratkilometer), Rien (14,7 kvadratkilometer), og en del av Femunden. Fra Aursunden renner Glåma sørvestover i et slakt dalføre; nord for vannskillet fortsetter Rugldalen nordover med Rugla som renner ut i Gaula.

Den nordligste del av Femundsmarka nasjonalpark ligger i Røros kommune.

Røros har kulderekord for Sør-Norge, –50,6 °C, som ble målt 13. januar 1914.

I perioden 2010–2022 var nedgangen i folketallet på knappe 0,1 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet. Folketallet har hatt en jevnt økende tendens siden bunnnoteringen med 5142 innbyggere i 1972.

70 prosent av befolkningen bor i kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Røros. Dertil bor rundt 250 innbyggere i hver av de to tettbebyggelsene Glåmos og Brekken, mens resten bor spredt rundt Aursunden, i Glåmas dalføre, Rugldalen og i Hitterdalen, som går østover fra Røros.

Røros er et kjerneområde for sørsamisk bosetting, språk og kultur. Fra 2018 er kommunen del av forvaltningsområdet for samiske språk, og dermed offisielt tospråklig.

Det meste av kommunens industri ligger i tettstedet Røros. Her dominerer trevareindustri, møbelindustri (6 prosent av alle arbeidsplasser i kommunen i 2018) og foredling av landbruksvarer (5,1 prosent), med gårdsmat og det halvprivate Rørosmeieriet.

Reiselivsnæringa er en er betydelig aktør; 10,7 prosent arbeider direkte i hotell- og restaurantdrift. I tillegg kommer spesialvarehandel rettet mot besøkende.

Utenom tettstedet drives mest jordbruk med husdyrhold. Røros har også sørsamisk reindrift med Riast-Hylling reinbeitedistrikt (Gåebrien sijte). Reinkjøttet foredles lokalt, med slakt av cirka 8000 dyr årlig.

Røros er en stor hyttekommune, med 3418 fritidsboliger (2022). Antall fritidsboliger har økt med 11 prosent siden 2010. Hytteturismen har ringvirkninger både i handels-, service- og byggenæringer.

På Røros utkommer avisene Arbeidets Rett og Fjell-Ljom, henholdsvis tre dager og en dag i uka.

Fra Østerdalen og Tynset kommer riksveg 30 og jernbanen (Rørosbanen) nordover til Røros og fortsetter ned Gauldalen til Trondheim.

Fra Røros går riksveg 31 østover til Brekken og videre til Sverige. Fra Brekken går riksveg 705 nordover til Tydal, Selbu og Stjørdal.

Røros Lufthavn ligger like vest for tettstedet.

Den første smeltehytta på Røros ble anlagt i 1646, to år etter at det første malmfunnet ble gjort og den første prøvedriften begynte i Rauhammaren i 1644. Røros Kobberverk regner 1644 som sitt startår. Rett utenfor Bergstaden ligger flere kjente gruver: Kongens gruve og Christianus Sextus gruve i nord, Storwartz gruve og Olavsgruva i nordøst. På grunn av ulønnsom drift ble gruvedriften nedlagt i 1977.

Bergstaden har bevart mye av sitt gamle preg, og fra 1920-årene av har Riksantikvaren arbeidet for å bevare sentrale partier av miljøet, blant annet ved fredning av en rekke enkeltbygg og anlegg. Hele bykjernen er nå vernet, med barokkirken («Bergstadens Ziir») fra 1784, og slagghaugene. Kirken, som er en av stedets få bygninger av stein, er en av landets største med 1800 sitteplasser.

I 1980 kom Bergstaden med på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv (List of World Heritage). Verdensarvområdet ble utvidet i 2010 for å omfatte en større del av «cirkumferensen», de omkringliggende bygdene som ble påvirket av virksomheten ved kobberverket.

Langs Bergmannsgata sentralt i byen ligger Bergskrivergården, Direktørboligen (nå rådhus) og Proviantskrivergården. Olavsgruva er vernet som kulturminne med omvisninger og noe konsertvirksomhet. Rørosmuseet på Malmplassen viser områdets kulturhistorie, naturhistorie og bergverkshistorie.

Det er et pressemuseum i avisen Fjell-Ljoms tidligere lokaler. Rørosmartnan arrangeres hvert år i februar. Johan Falkbergets hjemsted Ratvolden i Rugldalen er nå museum.

Røros toppet Norsk kulturindeks' rangering av kommunene i årene 2014–2018, basert på ti kriterier som kunstnertetthet, frivillighet, scenekunst, bibliotek og offentlige tildelinger.

På Røros ligger Røros videregående skole, Røros sykehus (som er en avdeling av St. Olavs hospital i Trondheim) og Røros flyplass. Kulturminnefondet har sine kontorer på Røros.

Røros hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Trøndelag Sør sammen med Holtålen, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu.

Røros kommune tilsvarer de fire soknene Brekken, Glåmos, Hitterdalen og Røros i Gauldal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Røros til Guldalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

For statistiske formål er Røros kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 29 grunnkretser:

  • Røros: Hådalen, Langsetfeltet, Einarvola, Floan, Kvitsanden, Kirkegårdshage/Hittersjøen, Småsetrene, Hagan, Skåkåsen/Gråbergene, Øya-Stormoen, Røros sentrum, Gjøsvika-Hånesåsen, Rya/Forkampen, Galåen, Rørosgård, Djupsjølia, Femundsmarka, Grådalen
  • Brekken/Glåmos: Hitterdal, Feragen, Torpet, Brekkebygd, Hyllingsdalen, Brynhildsvoll, Viken, Glåmos, Rugldalen, Orvos, Ljøsnådalen

Kommunevåpenet (vedtatt i 1995) har et gull kobbersymbol over to gull korslagte bergverkshammere mot en rød bakgrunn; motivet symboliserer bergverksdrift og malmutvinning.

  • Christie, Sigrid & Luce Hinsch, red.: Fredede hus og anlegg, b. 3: Røros bergstad, 1983, ISBN 82-00-06759-9
  • Fjellheim, Sverre. Gåebrien sijte – en sameby i Rørostraktene. 2012.ISBN 978-82-999028-0-9
  • Rørosboka: Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner, 1942-74, 5 bind
  • Ødegaard, Sverre: Bergstaden Røros, 1997, ISBN 82-91399-03-4