Leiv Harang var en norsk fysiker fra Trondheim som er kjent for sin nordlysforskning. I 1946 oppdaget Harang at de intense, elektriske strømmene i ionosfæren plutselig skifter retning nær magnetisk midnatt. Dette fenomenet ble oppkalt etter Harang og kalles Harang-diskontinuiteten.
Virke
Harang jobbet som bestyrer av Nordlysobservatoriet i Tromsø i 1928–1946. Deretter var han forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutts avdeling for telekommunikasjon ved Kjeller i 1946–1952. Fra 1952 jobbet han som professor i ionosfærefysikk ved Universitetet i Oslo og som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. Hans vitenskapelige arbeider omfatter nordlysundersøkelser og ionosfærefysikk.