Logg inn eller registrer deg☞

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

Johan Herman Wessel

Versj. 11
Denne versjonen ble publisert av Kjell-Olav Hovde 1. mars 2023. Artikkelen endret 4654 tegn fra forrige versjon.

Johan Herman Wessel var en av de største forfatterne i den dansk-norske felleslitteraturen på 1700-tallet. Han er først og fremst kjent for tragedieparodien Kierlighed uden Strømper, komiske fortellinger og småvers.

Uttrykket «å rette baker for smed» stammer fra hans fortelling «Smeden og bakeren». Wessel var tett knyttet til Norske Selskab i København, hvor han utfoldet seg som dikter, smaksdommer, muntrasjonsråd og legendarisk bohem.

Bakgrunn

Johan Herman Wessel vokste opp som prestesønn i Vestby i en søskenflokk på 13 i et harmonisk familiemiljø. Faren Jonas Wesse var først kapellan mens farbroren Ole Wessel var sogneprest. Da onkelen døde ble Jonas sogneprest. Sjøhelten Tordenskiold var forøvrig grandonkel til Johan Herman.

Guttene ble undervist hjemme, før de 1758 ble sendt til latinskolen i Christiania. Johan Herman gikk rett inn i nest øverste klasse (5. lektie) sammen med broren Ole Christopher, mens broren Caspar Wessel, som ble en betydelig matematiker, begynte i 4. lektie. Men også Johan Herman utmerket seg med beste karakter i fysikk og matematikk.

1761 ble Johan Herman dimittert fra skolen og reiste til København for å avlegge examen artium ved universitetet der. Året etter tok han “anneneksamen” (examen philosophicum), men etter det avla han ikke flere eksamener og slo heller ikke inn på et embetsstudium. I stedet lærte han seg moderne språk – fransk, engelsk, italiensk og spansk. Hans ferdigheter i fransk skaffet ham den eneste “faste” stilling han hadde i sitt liv, da han 1779 ble engasjert ved Det Kongelige Theater som oversetter av franske syngespill.

Året etter giftet han seg, men ekteskapet led under hans alkoholmisbruk, depresjoner og manglende evne som forsørger. Samtiden beskrev Wessels skifte i lynne fra det vittige, humørfylte til “taus og uvirksom Melancholie”. Et lyspunkt i hans liv skal ha vært sønnen Jonas, født 1781.

Forfatterskap

Kildene forteller lite om Wessels første år i København, men det er grunn til å tro at han fulgte interessert med i tidens litterære liv og øvde seg i diktekunsten. 1760- og 1770-årene var en litterært sett livlig epoke. Moderne engelsk og tysk litteratur brakte nye, følsomme toner inn i diktningen og utfordret den rådende konservative, fransk-klassiske litterære smak.

I dette klima oppstod det hos de patriotisk innstilte myndigheter et ønske om en hjemlig diktning som kunne måle seg med andre lands prestasjoner. Dette var også programmet for den litterære og patriotiske klubben Norske Selskab, hvor Johan Herman Wessel kom til å spille en viktig rolle.

Med sine tre bind Poetiske Samlinger udgivne af et Selskab (1775, 1783, 1793) ønsket nordmennene å bevise at morsmålet dugde som dikterspråk i de ulike sjangrene. Wessel bidrog til det første bindet med det klassiserende lærediktet «Nøysomhed» og oden «Søvnen». Diktet om søvnen, hvor døden skildres som søvnens tvillingbror, står i en særstilling i forfatterskapet; det viser at Wessel også kunne dikte om alvorlige emner.

Den litterære kunst i tvillingrikene Danmark-Norge var på denne tiden først og fremst knyttet til teateret, og særlig ble tragedier høyt verdsatt. 1771 utlyste den norske teaterdirektør Niels Krog Bredal en konkurranse om “den første danske Original-Tragoedie”. Johan Nordal Brun vant med Zarine, en ikke altfor gripende verstragedie i fransk-klassisk stil.

Konkurransen lokket også frem Wessels tragedieparodi Kjærlighet uten strømper (originaltittel Kierlighed uden Strømper). Stykket ble lagt ut for salg i september 1772, vakte oppsikt og ble 26. mars 1773 oppført på Det Kongelige Theater med smektende musikk av den italienske komponist Paolo Scalibrini. Oppførelsen ble en enestående suksess, og Wessel, som hittil hadde levd helt upåaktet, ble med ett slag byens mest berømte dikter.

Kjærlighet uten strømper er blitt ansett som et mesterverk, “kanskje det mest vellykkede i sin genre i hele den europeiske litteraturs historie”, mente litteraturforskeren Daniel Haakonsen. Innenfor den klassiske tragedies ramme og med suveren beherskelse av dens versemål, aleksandrineren, skildret Wessel et knippe hverdagsmennesker og deres patetiske forsøk på å spille helteroller. Dermed satte han hele det heroiske helteapparat og de høye sjangerenes konvensjoner i et komisk lys. Det er imidlertid lite trolig at Wessel, som det tidligere er blitt hevdet, hadde til hensikt å angripe tragedien som kunstform. Heller ikke har det lykkes å finne én bestemt skyteskive for parodien. Teksten spiller på flere forskjellige tragedier – av Corneille, Voltaire, Brun og Fasting. Det har da også vist seg mer fruktbart å betrakte parodien som en lek heller enn et angrep, “en lek med alle tidens teaterkonvensjoner, både tragediens og syngespillets”, som litteraturforskeren Kjell Heggelund skriver.

Med Kierlighed uden Strømper hadde Wessel vunnet ry som dikter av komiske skuespill, men han falt igjennom med sine to prosakomedier, Lykken bedre end Forstanden og Anno 7603. Den første er en blanding av den klassiske komedie i holbergtradisjonen og det borgerlige, sentimentale lystspill. Her er innslag av satire, men den komiske effekt uteblir. Stykket ble oppført på teateret og møtt med store forventninger, men tatt av etter fire kvelder. Anno 7603 er en “kjønnsrollekomedie” med opphav i Ludvig Holbergs roman Niels Klims reise til den underjordiske verden. Men stykket mangler driv og nerve og ble ikke oppført på teateret.

Større lykke gjorde Wessel med sine småvers og improvisasjoner. De sprang gjerne ut av muntre sammenkomster i Norske Selskab og ble nedtegnet i selskapets protokoll, men ble snart kjent over hele byen. I flere av dem priser han vinbordets gleder:

“Afholdenhed! Du Vises Dyd,

Som jevn og seig, men varig Fryd

I et langvarigt Liv os byder!

Du tager det vel ille op,

At jeg dog heller i Galop,

I kort, men heftig Lyst mig fryder.”

Vinen ble servert av selskapets trofaste tjenestepike:

“Du lille vakre Karen Bach!

For hvert et mødigt Sting, du stak

Paa en mig høist nødvendig Frak,

Som sprak,

Tak!”

Komiske gravskrifter var en annen av Wessels spesialiteter:

“Her ligger Walt,

Han gjorde Malt,

Og det var Alt.”

Wessel hadde også suksess med sine komiske versfortellinger som hadde en slentrende form, inspirert av den franske dikteren La Fontaine. Styrken i dem ligger i Wessels rene ordkomikk og de velturnerte uttrykk, om ikke akkurat i deres moral.

“Jeg lovede vel i Fortalen

At ikke røre ved Moralen;

Dog Loven, siger man, er ærlig,

Men Holden er besværlig.”

(Hundemordet).

Litteraturforskeren Kjell Heggelund har påpekt at versfortellingene hadde et forbilde i rokokkoen og denne periodens spirituelle samtale med dens hentydninger, overraskende vendinger, ironi og omskrivninger. Her drives maskering og demaskering på en gang, som i Kjærlighet uten strømper. De første ble trykt i aviser i 1770-årene (Gaffelen, Herremanden).

I 1784 bestemte Wessel seg for å utgi sitt eget ukeblad, Votre Serviteur Otiosis (Deres tjener, dere som har tid til overs), med bare versfortellinger. Bladet begynte bra, med fortellinger som siden er blitt folkelesning, som Mosters Pølser og Smeden og Bageren; “å rette baker for smed” er en av de wesselske talemåter som har gått inn i det norske språk.

Men ikke alle versfortellingene i ukebladet var av samme kvalitet. Votre Serviteur Otiosis kom manglet etterhvert stoff og ideer og ble en poetisk og økonomisk fiasko. Samtidig tæret alkohol og sykdom på dikterens skaperkraft, og han kom mer og mer til å leve opp til den gravskrift han hadde laget over seg selv:

«Han aad og drak, var aldrig glad,

Hans Støvlehæle gik han skieve;

Han ingen Ting bestille gad,

Tilsidst han gad ei heller leve.»

Johan Herman Wessel døde av tyfoidfeber 29. desember 1785. Dikterne skrev elegier over ham, og teateret oppførte Kierlighed uden Strømper til inntekt for hans sønn. Under et oppbud av sørgende venner og dikterkolleger ble han gravlagt på Trinitatis kirkegård i København 6. januar 1786.

Kunstneriske portretter av Wessel

  • Miniatyr (hode) av ukjent kunstner, uten år; p.e
  • Tegning (skulderbilde) av F. Wedege, 1780; i Jacob Herslebs stambok; gjengitt i K. Elster: Illustreret norsk litteraturhistorie, bd. 1, 1923
  • Kobberstikk (brystbilde, etter en tapt tegning av Jens Juel, 1784) av madame Clemens; gjengitt i Digte, 1918
  • Portrettbyste (marmor) av Julius Middelthun, 1865; NG
  • Portrettbyste (bronse) av Carl Ludvig Jacobsen, 1885; Wessels plass, Oslo
  • Portrett (hode) på medalje (bronse) av Reiulf Renberg, 1942; Norske Selskab, Oslo

Utgivelser

Hovedutgaven av Wessels verker er Johan Herman Wessels samlede Digte , utgave ved I. S. Levin, København 1862, 2. omarbeidet utgave 1878. Den er grunnlaget for den tekstutgaven som er mest brukt i Norge – Digte , i 2 bind., med innledning av Francis Bull og illustrasjoner av Theodor Kittelsen, Kristiania/København 1918.

  • Kierlighed uden Strømper. Et Sørge-Spil i 5 Optog, København 1772
  • Herremanden ('En Herremand sov engang hen'), i Kiøbenhavns Aften-Post 1775, s. 7–8
  • Søvnen og Nøysomhed, i Poetiske Samlinger, ugivne af et Selskab, bind 1, København 1775, s. 91–100 og 127–134
  • Lykken bedre end Forstanden. Et Lystspil i 5 Optog, trykt i Nye originale Skuespil, bind 1, København 1776
  • Gaffelen, i Viborger Samler nr. 5/1781
  • Votre Serviteur Otiosis. Et Ugeblad, nr. 1–54, København 1784
  • Anno 7603. Skuespil i 6 Acter (anonymt), København 1785
  • Samtlige Skrivter, utg. ved P. J. Monrad, J. Baggesen og E. Pram, 2 bind, København 1787
  • bidrag i Norske Selskabs Vers-Protokol, utg. i anledning 150-årsdagen for Johan Herman Wessels død, 1935
  • Se også verkliste i Ehrencron-Müller, bind 9, 1932, s. 28–34
  • En samling manuskripter, regnskaps- og dagbøker finnes i Det Kongelige Bibliotek, København (Ny kongelig Samling)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • A. H. Winsnes: Det Norske Selskab, 1924
  • Ehrencron-Müller, bd. 9, 1932
  • W. P. Sommerfeldt (red.): Johan Herman Wessel og Norge, Boken om bøker 5, 1942
  • D. Haakonsen: “Johan Herman Wessel”, i Edda 1954, s. 236–257, opptrykt i d.s.: Tolkning og teori, 1987
  • O. Øyslebø: “Betydning og valør i Wessels 'Kierlighed uden Strømper'”, i d.s.: Stilstudier, 1969
  • H. Langberg: Den store satire. Johan Herman Wessel og “Kærlighed uden Strømper”, København 1973
  • K. Heggelund: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
  • J. E. Hansen: Johan Herman Wessel, i P. Anker et.al. (red.): Norske klassikere, 1985, s. 599–607
  • C. F. Engelstad: Norske Selskabs Blomst og Krone. Johan Herman Wessel 1742–1785, 1992
  • B. Linnestad: Vesen gjennom vidd og vers. Om Johan Herman Wessel, Vestby 1992
  • A. Dvergsdal: “Nedrighet og øvrighet i Kierlighed uden Strømper. Wessels diktning i karnevalistisk belysning”, i Edda nr. 1/1996, s. 3–18
  • L. Bliksrud: Den smilende makten. Norske Selskab i København og Johan Herman Wessel, 1999
  • A. Dvergsdal: “En glemt fortelling fra Wessels 'Votre Serviteur Otiosis'”, i Edda nr. 3/2003, s. 237–244