Versjon 10 av Johan Herman Wessel – Store norske leksikon

Johan Herman Wessel var en norsk forfatter. Han er først og fremst kjent for tragedieparodien Kierlighed uden Strømper og en rekke komiske fortellinger samt ved en del av sine småvers. Nest etter Ludvig Holberg er Wessel vårt største navn i den dansk-norske felleslitteraturen.

Wessel var student ved Københavns universitet fra 1761. I København levde han som litterat og privatlærer, oversatte stykker for teateret, var den sentrale skikkelse i Norske Selskab, og redigerte vittighetsbladet Votre Serviteur otiosis, der flere av hans komiske fortellinger ble trykt. De beste av dem, Herremanden, Hundemordet, Smeden og Bageren, har sin styrke i et muntlig, poengtert vidd.

Wessels betydeligste verk er Kierlighed uden Strømper (1772), et parodisk sørgespill som satiriserer over det franske pseudoklassiske drama. At en del norske epigon-tragedier ble rammet, gjorde parodien mer aktuell. Stykket hører til det mest levende i eldre norsk litteratur, ble spilt første gang i 1772 og har holdt seg på scenen til våre dager.

I diktet Vaaren harselerte Wessel over tidens lyriske stil, mens han skapte alvorlig klassisistisk lyrikk i Ode til Søvnen, et betydelig dikt, som vakte oppmerksomhet alt i samtiden. Her søker Wessel balanse i følelse og klarhet i form, og han gjør diktet til et oppgjør med lyrisk svulst og overdreven følsomhet. For ettertiden er Wessel imidlertid blitt stående som en munter dikter.

En portrettbyste av ham, utført av Carl Ludvig Jacobsen, ble avduket i 1885 på Wessels plass i Oslo. Wessels Digte ble utgitt i 1918 i to bind med innledning av Francis Bull; Kierlighed uden strømper med innledning av A. Henriques (1955).

Johan Herman Wessel var bror av Ole Christopher Wessel og Caspar Wessel.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Bliksrud, Liv: Den smilende makten : Norske Selskab i København og Johan Herman Wessel, 1999, isbn 82-03-18146-5, Finn boken
Langberg, Harald: Den store satire : Johan Herman Wessel og Kærlighed uden Strømper, 1973, isbn 87-00-32671-2, Finn boken
NBL 2. utg.
Sommerfeldt, W.P., red.: Johan Herman Wessel og Norge, 1942, Finn boken
Winsnes, A.H.: Det norske selskab 1772-1812, 1924

Tekst fra NBL forfattet av Liv Bliksrud

Med tragedieparodien Kierlighed uden Strømper (1772) og sine uforlignelige lette og flyktige vers, sprunget ut av øyeblikket, står Johan Herman Wessel som en av det dansk-norske 1700-talls litterære hovedskikkelser. Hans navn er også uløselig knyttet til Norske Selskab i København, hvor han utfoldet seg som dikter, smaksdommer, muntrasjonsråd og legendarisk bohem.

Wessel vokste opp i Vestby i en søskenflokk på 13 i et harmonisk familiemiljø. Faren var kapellan for farbroren Ole Wessel, bror av sjøhelten Tordenskiold, og da onkelen døde 1748, ble Jonas Wessel sogneprest i Vestby. Guttene ble undervist hjemme, før de 1758 ble sendt til latinskolen i Christiania. Johan Herman gikk rett inn i nest øverste klasse (5. lektie) sammen med broren Ole Christopher, mens broren Caspar, som ble en betydelig matematiker, begynte i 4. lektie. Men også Johan Herman utmerket seg med beste karakter i fysikk og matematikk.

1761 ble han dimittert fra skolen og reiste til København for å avlegge examen artium ved universitetet der. Året etter tok han “anneneksamen” (examen philosophicum), men etter det avla han ikke flere eksamener og slo heller ikke inn på et embetsstudium. I stedet lærte han seg moderne språk – fransk, engelsk, italiensk og spansk. Hans ferdigheter i fransk skaffet ham den eneste “faste” stilling han hadde i sitt liv, da han 1779 ble engasjert ved Det Kongelige Theater som oversetter av franske syngespill. Året etter giftet han seg, men ekteskapet led under hans alkoholmisbruk, depresjoner og manglende evne som forsørger. Samtiden beskrev Wessels skifte i lynne fra det vittige, humørfylte til “taus og uvirksom Melancholie”. Et lyspunkt i hans liv skal ha vært sønnen Jonas, født 1781.

Kildene forteller lite om Wessels første år i København, men det er grunn til å tro at han fulgte interessert med i tidens litterære liv og øvde seg i diktekunsten. 1760- og 1770-årene var en litterært sett livlig epoke. Moderne engelsk og tysk litteratur brakte nye, følsomme toner inn i diktningen og utfordret den rådende konservative, fransk-klassiske litterære smak. I dette klima oppstod det hos de patriotisk innstilte myndigheter et ønske om en hjemlig diktning som kunne måle seg med andre lands prestasjoner. Dette var også programmet for Norske Selskab. Med sine tre bind Poetiske Samlinger udgivne af et Selskab (1775, 1783, 1793) ønsket nordmennene å bevise at morsmålet dugde som dikterspråk i de ulike genrer. Wessel bidrog til det første bindet med det klassiserende lærediktet Nøysomhed og oden Søvnen. Diktet om søvnen, hvor døden skildres som søvnens tvillingbror, står i en særstilling i forfatterskapet; det viser at Wessel også kunne dikte om alvorlige emner.

Den litterære kunst i tvillingrikene var på denne tiden først og fremst knyttet til teateret, og særlig ble tragedien høyt verdsatt. 1771 utlyste den norske teaterdirektør Niels Krog Bredal en konkurranse om “den første danske Original-Tragoedie”. Johan Nordal Brun vant med Zarine, en ikke altfor gripende verstragedie i den fransk-klassiske stil. Men konkurransen lokket også frem Wessels tragedieparodi Kierlighed uden Strømper. Stykket ble lagt ut for salg i september 1772, vakte oppsikt og ble 26. mars 1773 oppført på Det Kongelige Theater med smektende musikk av den italienske komponist Paolo Scalibrini. Oppførelsen ble en enestående suksess, og Wessel, som hittil hadde levd helt upåaktet, ble med ett slag byens mest berømte dikter.

Kierlighed uden Strømper er blitt ansett som et mesterverk, “kanskje det mest vellykkede i sin genre i hele den europeiske litteraturs historie”, mente Daniel Haakonsen. Innenfor den klassiske tragedies ramme og med suveren beherskelse av dens versemål, aleksandrineren, skildret Wessel et knippe hverdagsmennesker og deres patetiske forsøk på å spille helteroller. Dermed satte han hele det heroiske helteapparat og de høye sjangerenes konvensjoner i et komisk lys. Det er imidlertid lite trolig at Wessel, som det tidligere er blitt hevdet, hadde til hensikt å angripe tragedien som kunstform. Heller ikke har det lykkes å finne én bestemt skyteskive for parodien. Teksten spiller på flere forskjellige tragedier – av Corneille, Voltaire, Brun og Fasting. Det har da også vist seg mer fruktbart å betrakte parodien som en lek heller enn et angrep, “en lek med alle tidens teaterkonvensjoner, både tragediens og syngespillets”, som Kjell Heggelund skriver.

Med Kierlighed uden Strømper hadde Wessel vunnet ry som dikter av komiske skuespill, men han falt igjennom med sine to prosakomedier, Lykken bedre end Forstanden og Anno 7603. Den første er en blanding av den klassiske komedie i holbergtradisjonen og det borgerlige, sentimentale lystspill. Her er innslag av satire, men den komiske effekt uteblir. Stykket ble oppført på teateret og møtt med store forventninger, men tatt av etter fire kvelder. Anno 7603 er en “kjønnsrollekomedie” med opphav i Holbergs roman Niels Klims reise til den underjordiske verden. Men stykket mangler driv og nerve og ble ikke oppført på teateret.

Større lykke gjorde Wessel med sine småvers og improvisasjoner. De sprang gjerne ut av muntre sammenkomster i Norske Selskab og ble nedtegnet i selskapets protokoll, men ble snart kjent over hele byen. I flere av dem priser han vinbordets gleder:

“Afholdenhed! Du Vises Dyd,

Som jevn og seig, men varig Fryd

I et langvarigt Liv os byder!

Du tager det vel ille op,

At jeg dog heller i Galop,

I kort, men heftig Lyst mig fryder.”

Vinen ble servert av selskapets trofaste tjenestepike:

“Du lille vakre Karen Bach!

For hvert et mødigt Sting, du stak

Paa en mig høist nødvendig Frak,

Som sprak,

Tak!”

Komiske gravskrifter var en annen av Wessels spesialiteter:

“Her ligger Walt,

Han gjorde Malt,

Og det var Alt.”

Suksess hadde han også med sine komiske versfortellinger, hvis slentrende form var inspirert av den franske dikteren La Fontaine. Styrken i dem ligger i Wessels rene ordkomikk og de velturnerte uttrykk, om ikke akkurat i deres moral.

“Jeg lovede vel i Fortalen

At ikke røre ved Moralen;

Dog Loven, siger man, er ærlig,

Men Holden er besværlig.”

(Hundemordet).

Heggelund har påpekt versfortellingenes forbilde i rokokkoens spirituelle samtale med dens hentydninger, overraskende vendinger, ironi og omskrivninger. Her drives maskering og demaskering på en gang, som i Kierlighed uden Strømper. De første ble trykt i aviser i 1770-årene (Gaffelen, Herremanden). 1784 bestemte Wessel seg for å utgi sitt eget ukeblad, Votre Serviteur Otiosis (Eders tjener, I som har tid til overs), med bare versfortellinger. Bladet begynte bra, med fortellinger som siden er blitt folkelesning, som Mosters Pølser og Smeden og Bageren; “å rette baker for smed” er en av de wesselske talemåter som har gått inn i det norske språk.

Men ikke alle versfortellingene i ukebladet var av samme kvalitet. Votre Serviteur Otiosis kom etter hvert til å avsløre en tiltagende mangel på stoff og ideer og ble en poetisk og økonomisk fiasko. Samtidig tæret alkohol og sykdom på dikterens skaperkraft, og han kom mer og mer til å leve opp til den gravskrift han hadde laget over seg selv:

“Han aad og drak, var aldrig glad,

Hans Støvlehæle gik han skieve;

Han ingen Ting bestille gad,

Tilsidst han gad ei heller leve.”

Johan Herman Wessel døde av nervefeber 29. desember 1785. Dikterne skrev elegier over ham, og teateret oppførte Kierlighed uden Strømper til inntekt for hans sønn. Under et oppbud av sørgende venner og dikterkolleger ble han gravlagt på Trinitatis kirkegård i København 6. januar 1786.

Verker

Hovedutgaven av Wessels verker er Johan Herman Wessels samlede Digte, utg. ved I. S. Levin, København 1862, 2. omarb. utg. 1878; den er grunnlaget for den tekstutgaven som er mest brukt i Norge – Digte, i 2 bd., med innledning av Francis Bull og illustrasjoner av Theodor Kittelsen, Kristiania/København 1918

Et utvalg

Kierlighed uden Strømper. Et Sørge-Spil i 5 Optog, København 1772
Herremanden ('En Herremand sov engang hen'), i Kiøbenhavns Aften-Post 1775, s. 7–8
Søvnen og Nøysomhed, i Poetiske Samlinger, ugivne af et Selskab, bd. 1, København 1775, s. 91–100 og 127–134
Lykken bedre end Forstanden. Et Lystspil i 5 Optog, trykt i Nye originale Skuespil, bd. 1, København 1776
Gaffelen, i Viborger Samler nr. 5/1781
Votre Serviteur Otiosis. Et Ugeblad, nr. 1–54, København 1784
Anno 7603. Skuespil i 6 Acter (anonymt), København 1785
Samtlige Skrivter, utg. ved P. J. Monrad, J. Baggesen og E. Pram, 2 bd., København 1787
bidrag i Norske Selskabs Vers-Protokol, utg. i anledning 150-årsdagen for Johan Herman Wessels død, 1935

Se også verkliste i Ehrencron-Müller, bd. 9, 1932, s. 28–34

Etterlatte papirer

En samling manuskripter, regnskaps- og dagbøker finnes i Det Kgl. Bibliotek, København (Ny kgl. Samling)

Kilder og litteratur

A. H. Winsnes: Det Norske Selskab, 1924
Ehrencron-Müller, bd. 9, 1932
W. P. Sommerfeldt (red.): Johan Herman Wessel og Norge, Boken om bøker 5, 1942
D. Haakonsen: “Johan Herman Wessel”, i Edda 1954, s. 236–257, opptrykt i d.s.: Tolkning og teori, 1987
O. Øyslebø: “Betydning og valør i Wessels 'Kierlighed uden Strømper'”, i d.s.: Stilstudier, 1969
H. Langberg: Den store satire. Johan Herman Wessel og “Kærlighed uden Strømper”, København 1973
K. Heggelund: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
J. E. Hansen: Johan Herman Wessel, i P. Anker et.al. (red.): Norske klassikere, 1985, s. 599–607
C. F. Engelstad: Norske Selskabs Blomst og Krone. Johan Herman Wessel 1742–1785, 1992
B. Linnestad: Vesen gjennom vidd og vers. Om Johan Herman Wessel, Vestby 1992
A. Dvergsdal: “Nedrighet og øvrighet i Kierlighed uden Strømper. Wessels diktning i karnevalistisk belysning”, i Edda nr. 1/1996, s. 3–18
L. Bliksrud: Den smilende makten. Norske Selskab i København og Johan Herman Wessel, 1999
A. Dvergsdal: “En glemt fortelling fra Wessels 'Votre Serviteur Otiosis'”, i Edda nr. 3/2003, s. 237–244

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter (et utvalg)

Miniatyr (hode) av ukjent kunstner, u.å.; p.e
Tegning (skulderbilde) av F. Wedege, 1780; i Jacob Herslebs stambok; gjengitt i K. Elster: Illustreret norsk litteraturhistorie, bd. 1, 1923
Kobberstikk (brystbilde, etter en tapt tegning av Jens Juel, 1784) av madame Clemens; gjengitt i Digte, 1918
Portrettbyste (marmor) av Julius Middelthun, 1865; NG
Portrettbyste (bronse) av Carl Ludvig Jacobsen, 1885; Wessels plass, Oslo
Portrett (hode) på medalje (bronse) av Reiulf Renberg, 1942; Norske Selskab, Oslo