Vindfløy, innretning som viser vindretningen. Består gjerne av en usymmetrisk konstruksjon som kan dreie seg om en vertikal akse gjennom tyngdepunktet. Den delen som gir størst luftmotstand vil presses mot le. Til hjelp for retningsbedømmelsen er fløystangen også ofte forsynt med et retningskors som viser nord, sør, øst og vest. På meteorologiske stasjoner, særlig på flyplassene, kan fløyens stilling fjernavleses. Fløyen har ofte strømlinjeformer, iblant som en hane (værhane) eller fisk. På meteorologiske stasjoner nyttes gjerne fløyer med plogform.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009.
Artikkelen endret 555 tegn.