Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009. Artikkelen endret 1043 tegn.

Varmekapasitet, forholdet mellom varme som tilføres et legeme og den tilsvarende temperaturstigning. Varmekapasitet måles med kalorimeter. Den angis i joule per kelvin (J/K).

Spesifikk varmekapasitet (tidligere kalt spesifikk varme eller egenvarme) er varmekapasitet per masseenhet av et stoff. Den angis i joule per kelvin og per kg, J/(K·kg).

Molar varmekapasitet (tidligere kalt molvarme hvis partiklene det refereres til er molekyler og atomvarme hvis det refereres til atomer) er varmekapasitet dividert med stoffmengde (dvs. med antall mol av stoffet). For de fleste rene grunnstoffer i fast form er denne ca. 25 J/(K·mol), Dulong og Petits lov.

J/(K · kg)
Uran 117
Bly 129
Gull 129
Sølv 234
Kobber 385
Jern 452
Grafitt 708
Aluminium 896
Natrium 1210
Is 2090
Litium 3390
Glyserol 2390
Etylalkohol 2403
Vann 4183
Luft 1005
Helium 5230
Hydrogen 14 320

Varmekapasiteten er angitt ved konstant trykk ved 20οC