Varmekapasitet, forholdet mellom varme som tilføres et legeme og den tilsvarende temperaturstigning. Varmekapasitet måles med kalorimeter. Den angis i joule per kelvin (J/K).
Spesifikk varmekapasitet
Spesifikk varmekapasitet (tidligere kalt spesifikk varme eller egenvarme) er varmekapasitet per masseenhet av et stoff. Den angis i joule per kelvin og per kg, J/(K·kg).
Molar varmekapasitet
Molar varmekapasitet (tidligere kalt molvarme hvis partiklene det refereres til er molekyler og atomvarme hvis det refereres til atomer) er varmekapasitet dividert med stoffmengde (dvs. med antall mol av stoffet). For de fleste rene grunnstoffer i fast form er denne ca. 25 J/(K·mol), Dulong og Petits lov.
Spesifikk varmekapasitet for en del stoffer
| J/(K · kg) | |
| Uran | 117 |
| Bly | 129 |
| Gull | 129 |
| Sølv | 234 |
| Kobber | 385 |
| Jern | 452 |
| Grafitt | 708 |
| Aluminium | 896 |
| Natrium | 1210 |
| Is | 2090 |
| Litium | 3390 |
| Glyserol | 2390 |
| Etylalkohol | 2403 |
| Vann | 4183 |
| Luft | 1005 |
| Helium | 5230 |
| Hydrogen | 14 320 |
Varmekapasiteten er angitt ved konstant trykk ved 20οC