Umberto 2, konge av Italia mai–juni 1946, sønn av Viktor Emanuel 3. Øverstkommanderende ved den fransk-italienske front 1940, i Midt- og Sør-Italia fra 1942. Stod i et kjølig forhold til Mussolini, og etter frigjøringen av Roma 1944 overlot Viktor Emanuel sine funksjoner til Umberto, som ble riksforstander. Etter farens abdikasjon ble han konge 10. mai 1946, men det kompromitterte monarkiet kunne ikke reddes, og da republikken var vedtatt ved folkeavstemning 2. juni, abdiserte han og flyttet til Portugal.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009.
Artikkelen endret 519 tegn.