Versj. 36
Denne versjonen ble sendt inn av Maria Hammerstrøm 17. januar 2023. Innsenders kommentar til endringsforslaget: «Oppdatert antall måner for gassplanetene.». Den ble godkjent av Kaare Aksnes 22. januar 2023. Artikkelen endret 47 tegn fra forrige versjon.

Planeter er ikke-selvlysende, store, ofte faste himmellegemer som beveger seg i lukkede baner omkring en stjerne.

Et himmellegeme i vårt eget solsystem defineres som en planet hvis det oppfyller alle følgende tre kriterier:

  • Det går i bane rundt Solen.
  • Det har tilstrekkelig masse til at gravitasjonen i legemet dominerer over andre krefter og gir det en tilnærmet rund form.
  • Det har gjennom sin masse «rensket» nabolaget rundt banen sin for andre himmellegemer.

Etter denne definisjonen, vedtatt i 2006 av Den internasjonale astronomiske union (IAU) er ikke lenger Pluto å regne som en planet, men en dvergplanet.

Solen har åtte planeter. De inndeles i indre planeter (Merkur, Venus, Jorden, Mars) og ytre planeter (Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun). De to innerste planetene kalles også nedre planeter, de fem som beveger seg utenfor jordbanen, øvre planeter.

Planeter rundt andre stjerner kalles ekstrasolare planeter, eller eksoplaneter.

Planeter dannes i en protoplanetarisk skive som omgir stjernen tidlig i stjernens liv.

Hittil har man ment at dannelsen av store gassplaneter er en svært langvarig prosess. Kjernen dannes i løpet av en periode på rundt én million år og deretter går det ytterligere 1–10 millioner år med til å samle gass rundt kjernen.

Nyere datasimuleringer viser imidlertid at slike planeter muligens kan ha blitt dannet i løpet av kun noen få hundre år. Den protoplanetariske skiven brytes ned meget raskt etter å ha rotert få ganger rundt den nyfødte stjernen. Disse fragmentene klumper seg raskt sammen og trekker til seg gass. En gassplanet mange ganger større enn Jorden kan dermed dannes over et tidsrom som astronomisk sett er uhyre kort.

Planet Perihel Aphel Omløpstid (år) Banens helning (grader) Antall måner*
Merkur 0,31 0,47 0,24 7,0 0
Venus 0,72 0,73 0,62 3,4 0
Jorden 0,98 1,02 1 0 1
Mars 1,38 1,67 1,88 1,85 2
Jupiter 4,95 5,46 11,86 1,31 80
Saturn 9,02 10,05 29,42 2,48 83
Uranus 18,29 20,1 83,75 0,77 27
Neptun 29,81 30,33 163,72 1,77 14
* Per januar 2023.
Planet Ekvator diameter (km) Masse (Jorden=1) Densitet (g/cm3) Tyngdens akselerasjon (m/s2)
Merkur 4 879 0,055 5,43 3,70
Venus 12 104 0,815 5,24 8,87
Jorden 12 756 1 5,51 9,80
Mars 6 792 0,107 3,93 3,71
Jupiter 142 984 317,8 1,33 24,8
Saturn 120 536 95,1 0,69 10,4
Uranus 51 118 14,6 1,27 8,9
Neptun 49 528 17,2 1,64 11,1

For angivelse av perihel og aphel er Jordens middelavstand til Solen brukt som enhet. Dette tilsvarer 149,6 millioner kilometer. Banenes helning er mot ekliptikken.

Planetene har ulikt antall måner.

  • Se komplett liste i artikkelen: måne

Banens store halvakse (1000 km)

Periode (døgn)

Midlere diameter (km)

Månen

384

27,32

3475

Banens store halvakse (1000 km)

Periode (døgn)

Midlere diameter (km)

Phobos

9,4

0,32

22

Deimos

23,5

1,26

12

Banens store halvakse (1000 km)

Periode (døgn)

Midlere diameter (km)

Amalthea 181 0,5 167
Io 422 1,77 3643
Europa 671 3,55 3122
Ganymedes 1070 7,16 5262
Callisto 1883 16,69 4821

Banens store halvakse (1000 km)

Periode (døgn)

Midlere diameter (km)

Mimas 186 0,94 397
Enceladus 238 1,37 499
Tethys 295 1,89 1060
Dione 377 2,74 1118
Rhea 527 4,52 1528
Titan 1222 15,95 5150
Hyperion 1464 21,28 266
Iapetus 3561 79,33 1436
Phoebe 12 950 548(R) 220

Banens store halvakse (1000 km)

Periode (døgn)

Midlere diameter (km)

Miranda 129 1,41 472
Ariel 191 2,52 1158
Umbriel 266 4,14 1169
Titania 436 8,71 1578
Oberon 583 13,46 1523

Banens store halvakse (1000 km)

Periode (døgn)

Midlere diameter (km)

Larissa 73,5 0,55 194
Proteus 117,6 1,12 (R) 420
Triton 354,8 5,88 (R) 2707
Nereid 5513 360 340

Alle måner med diameter over 200 kilometer er tatt med. Tallet i parentes angir antall kjente måner (2023) for hver planet, men nyoppdagelser av måner skjer nå relativt ofte.