Versj. 26
Denne versjonen ble publisert av Semiautomatisert oppdatering 22. januar 2023. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Finn Hald var en norsk keramiker, skulptør, grafiker, tegner og forfatter. Han og kona Dagny Hald var i flere tiår to av landets mest anerkjente keramikere.

Finn Hald begynte med keramikk mest av en tilfeldighet. I 1953 traff han Tor Isachsen, og sammen reiste de til Faenza i 1954. Der studerte de keramikk ved Istituto statale d'arte per la ceramica i to måneder. Hjemme i Norge satte de opp et keramikkverksted på Nordstrand. Samtidig studerte de ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Arbeidsfordelingen var sånn at Hald dreide, mens Isachsen glaserte og dekorerte.

I 1954 deltok de på Foreningen Brukskunsts høstmønstring på Kunstnernes Hus i Oslo. Det samme året deltok de på Triennalen i Milano og ble tildelt bronsemedalje. Tatt i betraktning deres manglende erfaring var det en stor bedrift. Vinteren 1955/1956 var de assistenter for Kåre Berven Fjeldsaa på hans verksted på Blommenholm.

I 1956 inngikk han ekteskap med Dagny Hald, og sammen etablerte de verksted i Son. Under samarbeidet med kona var det gjerne han som dreide eller modellerte gjenstandene, mens hun glaserte og dekorerte dem.

I 1957 hadde ekteparet sin første felles separatutstilling på Forum i Oslo, som for øvrig høstet gode kritikker i Bonytt. Flesteparten av gjenstandene på utstillingen var trolig laget i steingodsleire, om enn kanskje ikke brent på høyere temperatur enn 1150 grader, slik at steingodsleiren og glasuren sintret.

De tidligste formene deres var i hovedsak enkle, som klot- og sylinderformer. Hun dekorerte med flyktige penselstrøk. Mennesker, hus og dyr ble stilisert på en naivistisk måte som sjarmerte både publikum og anmeldere. Typisk for ekteparets keramiske arbeider ved dette tidspunktet var den grafiske dekoren. Den ble både risset inn og malt på godset.

Tidlig på 1960-tallet dukket fantasirike dyre- og menneskeskulpturer opp i ekteparets formrepertoar. Det som kjennetegnet disse arbeidene var en utstrakt skulptural forståelse. Flodhester, naive kvinneskikkelser og figurer av mytologisk karakter var frodig modellert, mens glasuren tonet noe ned det ekspressive uttrykket. Sammen med Frans Widerberg laget de store keramikkrelieffer til Haukeland sykehus i Bergen og Universitetet i Oslo.

Etter et par skuespill i 1970 utgav Finn Hald i 1977 en samling tegninger og novellesamlingen Fuglesirkuset i 1978. Mellom to stoler er en billedbok han laget i 1980 sammen med Dagny Hald og Roar Høyland. Samarbeidet fortsatte med boken Oppsving (1996).

Finn Hald er representert på Nasjonalmuseet. Sammen med Dagny Hald fikk han Jacob-prisen i 1981.

  • Galleri Cassandra, Drøbak, 1981
  • Galleri Biggie, Stavanger, 1980
  • «Grenseland», Oslo Kunstforening, 1971
  • «Les Chefs-d'oeuvre de la Céramique Moderne», Cannes, Frankrike, 1955
  • Triennalen i Milano, Italia, 1954
  • Dagny og Finn Hald og Roar Høyland (1996). Oppsving, Orfeus
  • Hald, Finn (u.å.). i liv og leire. Dikt og drøm, unlimited/Almater Forlag