Eirik Ivar Guldvog var en norsk teolog. Han ble cand. theol. i 1941. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han blant norske flyktninger i Sverige i 1942–1944, etter krigen i Tysklandsbrigaden i 1946, i Strinda fra 1947, ved Kong Haakons kirke i København fra 1952 og ved Botsfengslet fra 1960. Han var residerende kapellan i Bærum 1967, prest ved Kronprinsesse Märthas kirke i Stockholm fra 1972 og sogneprest i Storelvdal fra 1978–1980.
Guldvog utga blant annet Vi går ombord (1962), Hjemover (1965), Ja, det nytter! (1967), Ja til livet (1981) og Vid var min barndoms dal (1988).