Fredrikstad

Fredrikstad er en kommune i Viken fylke, omkring munningen og nedre løp av Glomma. På vestbredden når kommunen opp til Visterflo, på østbredden til tettbebyggelsen Årum, like under Sarpefossen.

Fredrikstad omfatter også områdene langs Oslofjordens østbredd med øyene utenfor, samt de nærmeste øyene utenfor Glommas munning. Den grenser mot Råde i nordvest, Sarpsborg i nordøst og øst og Hvaler i sjøen i sør.

Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1994, da Fredrikstad ble slått sammen med omegnskommunene Onsøy, Rolvsøy, Borge og Kråkerøy. Området som omfattes av den nye kommunen, bestod fra 1837, da det kommunale selvstyret ble innført, av kommunene Fredrikstad, Fredrikstad Landdistrikt (Glemmen), Borge og Onsøy, samt Rolvsøy sogn av Tune. Kråkerøy ble skilt ut fra Glemmen i 1908, Torsnes fra Borge i 1910 og Rolvsøy fra Tune i 1911.

Ved kommunesammenslåingene i 1960-årene ble Glemmen lagt til Fredrikstad (1964) sammen med noen mindre, bynære områder av Borge og Torsnes. Disse to kommunene ble, med unntak av de nevnte områdene, samme år slått sammen. Senere fikk byen en mindre overføring fra Onsøy (1968).

Fredrikstad ble etter sammenslåingen i 1994 daværende Østfold fylkes folkerikeste kommune og fikk en mer naturlig avgrensning enn tidligere, kanskje med unntak av at Årumområdet, som ligger like nedenfor Sarpsfossen, ble lagt til Fredrikstad og ikke til Sarpsborg. Fra 1994 har Fredrikstad et areal på 287 kvadratkilometer, mot 42 kvadratkilometer før sammenslåingen dette året og bare 11 kvadratkilometer før sammenslåingen i 1964.

Natur

Berggrunnen består overveiende av grunnfjellsgranitt. Den er dekket av til dels mektige marine avleiringer som gir store sammenhengende jordbruksarealer, særlig i de sentrale strøk av Onsøy, nord for bysenteret, og langs flere av elveløpene, særlig på østsiden av Glomma. Der grunnfjellet stikker opp, danner det et småknauset, for en stor del skogkledd landskap, men uten særlig store høydeforskjeller. Løsmassene blir gradvis mer sparsomme mot sør; her dominerer grunnfjellet, og ved kysten finnes et typisk skjærgårdslandskap.

Øyene lengst øst i Oslofjorden (Rauer, Søstrene med flere) består av rombeporfyrkonglomerat, erosjonsmateriale fra den rombeporfyren som fra permisk tid av dekket grunnfjellet i øst, men som senere er slitt helt vekk her.

Øraområdet vest for Glommas munning (hovedløpet i Østerelva) er fredet som våtmarksområde (brakkvann). Her er et rikt fugleliv og betydelige fiskeforekomster.

Befolkning og bosetning

Det er en sammenhengende, bymessig bebyggelse på begge sider av Glomma mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Denne strekker seg fra Viker i Onsøy i sørvest til Hafslundsøya nordøst for bysenteret Sarpsborg i nordøst og utgjør tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg som med 117 663 innbyggere (2021) er Norges femte største tettsted. Tettest bosetning er det rundt bysenteret og langs begge sider av Glomma med størst befolkning på vestsiden, i Gressvik-området vest for Kjølbergelva, Glommas vestre løp, og på nordre del av Kråkerøy.

I tillegg har Fredrikstad åtte mindre, selvstendige tettsteder som helt eller delvis ligger innenfor kommunegrensene; fire av disse har et befolkning over 1000 innbyggere (folketall 2021): Lervik (3268), Spetalen (2326; av dette 2212 i Råde), Slevik (1110) og Skivika (1081; av dette 22 i Sarpsborg). Av kommunens innbyggere bor 93 prosent i tettsteder, mot 88 prosent i Viken som helhet (2020). Av Fredrikstad kommunes befolkning bor 27 prosent på østsiden av Glommas hovedløp, 61 prosent på vestsiden og 12 prosent på Kråkerøy/Kjøkøy (2022).

Fredrikstad (med nåværende grenser) har hatt jevn vekst i folketallet siden andre verdenskrig, til tross for sterk nedgang i den tradisjonelle industrien. I tiårsperioden 2012–2022 økte folketallet med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig, mot 0,9 prosent i tidligere Østfold som helhet.

Kommunene Fredrikstad og Sarpsborg utgjør byregionen Nedre Glomma og utgjør sammen med Hvaler, og fra 2018 også Rakkestad, et interkommunalt samarbeidsområde med samme navn. Samarbeidsområdet Nedre Glomma har et samlet areal på 1223 km² og en befolkning på 155 127 innbyggere (2022).

Næringsliv

Fredrikstad er en av landets viktigste industribyer, og næringen industri og bergverk omfatter i alt 11 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 23 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2019).

Tidligere var skipsbyggingsindustrien en betydlig industribransje i Fredrikstad-området; størst i denne bransjen var Fredriksstad mekaniske Verksted på Kråkerøy, nedlagt i 1988). Blant annen tidligere viktig industri merkes trelastindustri, teglverk og stenhogging.

I dag er verkstedindustrien viktigste bransje (blant annet Jøtul AS) på Kråkerøy, med i alt 38 prosent av industriens sysselsatte i Fredrikstad. Viktigste industribransjer ellers er næringsmiddelindustri (blant annet Stabburet AS, Mills DA og Brynild-Gruppen AS), gummi-, plast- og mineralsk industri (blant annet Gyproc AS) og kjemisk industri (blant annet Denofa AS og Kronos Titan AS) som har henholdsvis 28, 15 og 11 prosent av industriens arbeidsplasser (2019). Den tidligere så betydelige sagbruks- og trevareindustrien sysselsatte 2019 bare snaut to prosent av de ansatte i industrien i Fredrikstad.

Fredrikstad er en viktig havneby, særlig med hensyn til import. Havneområdene ligger langs Østerelva og på Øra utenfor. Bare kaiene på Øra kan ta større skip, og en stadig større del av trafikken går her.

Primærnæringene sysselsetter knapt én prosent av arbeidstakerne i kommunen (2019). Det drives likevel et betydelig jordbruk, både areal- og produksjonsmessig, og av kommunens totale areal nyttes nesten en fjerdedel til jordbruksformål. Den viktigste driftsformen er dyrking av korn og oljevekster, som legger beslag på 82 prosent av jordbruksarealet (2019). Også grønnsakdyrking og hagebruk er av stor betydning, og byen har atskillig blomsterdyrking.

Foruten Hvaler er Fredrikstad den eneste kommunen i fylket der fiske og fiskeforedling er av betydning. Det meste av den ilandførte fangsten etter verdi er skalldyr, og videreforedlingen skjer i det alt vesentlige på Råbekken (Maritim Food AS) og i Engelsviken (Engelsviken Canning AS).

Av Fredrikstads bosatte yrkestakere har 39 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 17 prosent i Sarpsborg, fire prosent i Moss (med Rygge), to prosent både i Halden og samlet i de sju Follo-kommunene (2019) og i alt fire prosent i de øvrige kommunene i tidligere Østfold fylke. Seks prosent av Fredrikstads bosatte yrkestakere hadde dette året arbeid i Oslo.

Samferdsel

E6 passerer Glomma ved Sannesund i Sarpsborg. Riksvei 110 går fra E6 i Råde gjennom Fredrikstad, i høybro over Glomma (åpnet i 1957) og møter riksvei 22 (Fredrikstad-Sarpsborg-Mysen-Lillestrøm) like øst for Gamlebyen. Herfra fører fylkesvei 130 østover til E6 like vest for Skjeberg stasjon. Denne strekningen på fylkesvei 130 kalles «Oldtidsveien» på grunn av de mange oldtidsfunnene som er gjort langs den. Mellom bysentrene i Sarpsborg og Fredrikstad går i tillegg til riksvei 22 på østsiden av Glomma, også fylkesvei 109 på vestsiden.

Fra bysenteret i Fredrikstad fører fylkesvei 108 over Kråkerøy og Kjøkøy til Hvaler ved en rekke broer og fyllinger. Likeledes fører fylkesveiene 117 og 116 langs Oslofjordens østside til kommunens vestligste deler og til Råde og Rygge.

Sentralt i Fredrikstad går tre personfergeruter, to over Glomma mellom henholdsvis Lisleby og Sellebakk og mellom Sentrum (Cicignon fergeleie) og Gamlebyen, samt på strekningen Sentrum–Isegran–Smertu–Værste–Gressvik–Ålekilene.

Østfoldbanens vestre linje går i en bue rundt Vestre Fredrikstad. Fredrikstad stasjon har hyppige avganger med intercity-tog til Oslo og de øvrige østfoldbyene; enkelte tog går også til Göteborg.

Bybeskrivelse

Det sentrale Fredrikstad består i dag av to deler. Østre Fredrikstad omfatter områdene på østbredden av Glomma. Her lå den opprinnelige byen, nå Gamlebyen. Vestre Fredrikstad var opprinnelig forstad, men ved midten av 1800-tallet passerte folketallet her Gamlebyens. På vestsiden ligger bysenteret og jernbanestasjonen i tillegg til atskillig næringsvirksomhet, for en stor del langs elva. Øra sør for Gamlebyen er et viktig næringsområde med økende betydning de siste årene som følge av nærheten til byens viktigste havneområde. For øvrig er det viktige næringsområder ved fylkesvei 109 og jernbanen nordøst for bysenteret (Råbekken og Lisleby) og ved Kjølbergelva/Vesterelva.

Bebyggelsen på Vestsiden bestod til å begynne med i vesentlig grad av mindre trehus. Bebyggelsen her har imidlertid på 1900-tallet blitt vesentlig endret, særlig i de mest sentrale strøk der flere områder er fornyet, særlig fra 1960-årene og fremover. Bybildet gir her et variert inntrykk både på grunn av topografien med mange bratte fjellknausene skilt av lavereliggende, flatere partier og bebyggelsen fra flere tidsepoker.

Som følge av flere branner er svært lite av bebyggelsen i Gamlebyen fra 1600-tallet bevart, utover deler av festningsanlegget som voller, vanngraver og vollporter, likeledes selve byplanen med gateanlegg og flere grunnmurer. Gamlebyen er likevel en særlig severdighet som Nordens eneste bevarte festningsby med en rekke bygninger fra 1700-tallet, foruten de rent militære bygninger, det gamle slaveriet fra 1731 (fengsel til 1829), rådhuset fra 1784, kirken fra 1779 (restaurert i 1966), flere håndverks- og handelsgårder, bolighus med mer. Sentralt i Gamlebyen ligger Kongens torv med statuen av Frederik 2, byens grunnlegger. Selv den gamle brolegningen i gatene i Gamlebyen er stort sett bevart. Fredrikstad festning ble nedlagt i 1903, men ble frem til 2002 fremdeles brukt til militære formål. I flere av de gamle gårdene drives det i dag ulike typer håndverk (blant annet brukskunst).

Fredrikstad har en kirke fra middelalderen, Glemmen gamle kirke, som er bygd cirka 1182 og er Fredrikstad eldste bygning. Kirken som er bygget av bruddstein, ligger like nordøst for bysenteret. Den har romansk døpefont og sengotisk krusifiks og ble restaurert 1692, 1732 og 1939 og påbygd 1991. Glemmen nye kirke ble bygd som langkirke i tegl 1853, utvidet til korskirke 1888 og gjenåpnet 1949 etter en brann 1944. Fredrikstad domkirke, som er en langkirke i teglstein i nygotisk stil, ble bygd 1880 som Vestre Fredrikstad kirke, domkirke fra 1968 da Borg bispedømme ble opprettet. Kirken ble restaurert 1954 og påbygd 1973.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Fredrikstad har flere viktige regionale institusjoner. Her ligger enkelte funksjoner ved Sykehuset Østfold, blant annet innen psykiatri og rusomsorg. Fredrikstad har fylkesbibliotek for Østfold og flere videregående skoler og fagskoler. Høgskolen i Østfold har avdeling for helsefag i Fredrikstad. Byen har ishall (Stjernehallen), svømme- og idrettshall ved Kongsten like øst for Gamlebyen. I Fredrikstad ligger Statens post- og teletilsyn og Statens medieforvaltning. Her er hovedkontor for radiokanalen Kanal 24.

I byen utkommer dagsavisen Fredriksstad Blad, og dessuten Demokraten som fra 1997 kommer ut tre ganger i uka. Fredrikstad har distriktskontor for NRK.

Fredrikstad hører til Øst politidistrikt, Søndre Østfold tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Fredrikstad kommune utgjør i kirkelig sammenheng ti sokn: Borge, Domkirken, Gamle Glemmen, Glemmen, Gressvik, Kråkerøy, Onsøy, Rolvsøy, Torsnes og Østre Fredrikstad i Fredrikstad domprosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Søndre Viken regionråd sammen med Aremark, Halden, Hvaler og Sarpsborg.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Fredrikstad til Moss fogderi i Smaalenenes amt.

Delområder og grunnkretser i Fredrikstad

For statistiske formål er Fredrikstad kommune (per 2016) inndelt i 25 delområder med til sammen 176 grunnkretser. Delområdene er:

• Østsiden syd
• Østsiden nord
• Sentrum syd
• Sentrum vest
• Glemmen vest
• Glemmen nord
• Glemmen mellom
• Sentrum nord
• Glemmen øst
• Glemmen nord øst
• Hauge
• Rekustad
• Nylende
• Nordre Kråkerøy
• Vestre Kråkerøy
• Søndre Kråkerøy
• Gressvik nordre
• Gressvik søndre
• Sydbygda
• Midtbygda
• Vestbygda
• Sellebakk
• Torp
• Borge
• Torsnes

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1967) har en opprett gull bjørn foran en gull borg mot en rød bakgrunn; motivet har sine røtter i et segl fra 1610 som ble laget til hyllingen av Christian 4s sønn, prins Christian, samme år. Våpenet har klare paralleller til Sarpsborgs byvåpen.

Fredrikstad har navn etter grunnleggeren, kong Frederik 2, og er for øvrig første by i Norge som fikk navn etter en konge.

Historikk

Fredrikstad ble grunnlagt ved kongelig dekret 12. september 1567 etter at Sarpsborg var blitt brent under den nordiske sjuårskrig og borgerne ønsket byen gjenoppbygd ved Glommas munning. Den nye byen ble lagt på østsiden av Glomma, på gården Brubergs grunn, og Sarpsborgs byprivilegier ble overført hit. Senere ble et par andre gårdsbruk lagt til byen som bymark. Navnet Fredrikstad finner man første gang i et kongebrev fra 6. februar 1569.

I 1579 ble også den nyreiste byen brent av svenskene. På 1600-tallet ble byen bygget ut som festningsby. Arbeidet ble først ledet av Willem Coucheron og senere av Johan Caspar von Cicignon. Byen ble i denne perioden bygd ut til en av landets sterkeste festningsbyer omsluttet av et permanent, ytre forsvarsverk.

På 1700-tallet opplevde byen en stagnasjon i næringslivet, blant annet på grunn av hard konkurranse fra borgerne i Christiania. På 1800-tallet ble det igjen vekst i næringslivet. I begynnelsen var det trelasteksport viktigst, siden ble industrien mer variert med blant annet treforedling, verkstedindustri, kjemisk industri og næringsmiddelindustri.

For øvrig må nevnes det er ikke bare er langs «Oldtidsveien» at kommunen har noen av landets største og fineste helleristninger, gravfelt med mer. Også andre steder er det gjort rikholdige funn fra yngre steinalder, ikke minst mer enn 4000 år gamle hustufter på Kråkerøy.

Les mer i Store norske leksikon

• Viken
• Norges geografi

Eksterne lenker

• Fredrikstad kommunes nettsider
• Gamlebyen i Fredrikstad på Lokalhistoriewiki

Litteratur

• Amundsen, Arne Bugge: Borge : 1500-1800, 1993, 2 b.
• Carlsen, Terje: Lokalhistorisk veiviser for Fredrikstad-distriktet, 1992
• Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie, 1960-99, 6 b. (b. 6 forfattet av I. de Figueiredo)
• Eliassen, Sven G.: Rolvsøy 1500-1994, 1994
• Fjeld, Karl Ottar: Gårder og slekter i Borge og Torsnes, 1999-, 9 b.
• Kaurel, Finn: Fredrikstad byleksikon, 2. utg., 1996
• Kråkerøy : en østnorsk kystbygd, 1957-95, 2 b. (b. 2: Under okkupasjon og forandring 1940-1993, av M. Dehli)
• Schou, Terje: Onsøys historie, 1994-, 4 b.
• Thowsen, Elsa, Erling Johansen & Thorstein Johnsen: Glemmen bygdebok : en bygd blir til by, 1962