Varmekapasitet er et mål på hvor mye varme (energi) som må tilføres et stoff for å heve temperaturen i stoffet.
Varmekapasiteten C defineres som forholdet mellom varmen q som tilføres et stoff og den tilsvarende temperaturstigningen ΔT:
C = q/ΔT
Enheten er joule per kelvin, altså J/K.
Varmekapasiteten måles med et kalorimeter.
Spesifikk varmekapasitet
Spesifikk varmekapasitet er varmekapasitet per masseenhet av et stoff. I SI-systemet er enheten joule per kelvin og per kg, J/(K·kg).
Molar varmekapasitet
Molar varmekapasitet er varmekapasitet dividert med stoffmengde. For de fleste rene grunnstoffer i fast form er denne cirka 25 J/(K·mol). Dette kalles Dulong og Petits lov.
Spesifikk varmekapasitet for en del stoffer
| Stoff | J/(K · kg) |
|---|---|
| Uran | 117 |
| Bly | 129 |
| Gull | 129 |
| Sølv | 234 |
| Kobber | 385 |
| Jern | 452 |
| Grafitt | 708 |
| Aluminium | 896 |
| Natrium | 1210 |
| Is | 2090 |
| Litium | 3390 |
| Glyserol | 2390 |
| Etylalkohol | 2403 |
| Vann | 4183 |
| Luft | 1005 |
| Helium | 5230 |
| Hydrogen | 14 320 |
Varmekapasiteten er her angitt ved konstant trykk og en temperatur på 20 grader celsius (°C).