Rendalen er en kommune i Innlandet fylke (tidligere i Hedmark). Den omfatter hovedsakelig elva Renas dalføre med fjellviddene rundt fra sørenden av Storsjøen (252–248 meter over havet) til Tylldalen, og strekker seg østover til dalbrynet ned mot Trysilvassdraget.
I nordøst omfatter kommunen Sølendalen helt til Femundselva i Trysilvassdraget, i nordvest ligger Hanestad sogn i Glåmas dalføre mellom Atna og Barkald. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1965 ved sammenslåing av Øvre Rendal og Ytre Rendal kommuner.
Natur
Geologisk tilhører Rendalen det eokambriske skyvedekkets harde sparagmitter, som bare lokalt gir brukbar forvitringsjord. Rena følger i hele sitt løp en forkastning gjennom skyvedekket. Hoveddalen er trang med bratte sider, fjellområdene har jevne former med Sølen (1755 meter over havet) som et dominerende trekk. Jordsmonnet er i hovedsak smeltevannsavsetninger og morene, sammen med myr.
Bosetning
Bosetningen er vesentlig konsentrert i hoveddalen nord for Storsjøen, den er sparsom i sidedalene og ved Glåma. Kommunen har ett tettsted Otnes ved Lomnessjøen nord for Storsjøen; og to andre større grender: administrasjonssenteret Bergset i nord og handelssenteret Åkrestrømmen i sør ved Mistras utløp og veidele mot Engerdal. Det finnes også noen andre, mindre grender: Hanestad i Østerdalen, Sjølisand øst for Storsjøen og Elvål nord i kommunen.
Kommunen har hatt nedgang i befolkning i hele etterkrigstiden. I perioden 2010–2022 hadde Rendalen en nedgang i folketallet på 13,8 prosent mot 2,8 prosent vekst i folketallet i hele Innlandet.
Næringsliv
Næringslivet i Rendalen er preget av jord- og skogbruk, og 11 prosent av de yrkesaktive er sysselsatt i primærnæringene (2021), mot 2,3 prosent for landet som helhet. Jordbruket er særlig rettet mot fôrdyrking til melkeproduksjon. Skogbruket betyr mer; i femårsperioden 2017–2021 ble det i gjennomsnitt avvirket 103 750 kubikkmeter årlig. Det aller meste av virket går ut av kommunen, det drives bare noen mindre sagbruk her.
Kommunen har noe industri, særlig næringsmiddel- og trevareindustri. Mosesanking er en karakternæring. 10 prosent av sysselsettingen er i industrien (2021).
Rendalen er den største kraftkommunen i Hedmark, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 777 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fem kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 91 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Rendalen kraftverk (i drift fra 1971), som får vann fra Glåma i en 28 km lang tunnel.
Samferdsel
Fra Koppang går riksveg 30 til Storsjøen og følger dalen videre nordover til Tynset.
Fra Åkrestrømmen går fylkesveg 217 til Femundsenden. Det er også veier fra Åkrestrømmen til Rena på østsiden av Storsjøen, og fra Bergset til Hanestad. Den enkle veien fra Midtskogen i Øvre Rendal til Barkald går langs Jutulhogget.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Rendalen hører til Innlandet politidistrikt, Østre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Fjellregionen regionråd sammen med Alvdal, Folldal, Os, Røros, Tolga og Tynset.
Rendalen kommune tilsvarer de fire soknene Hanestad, Sjøli, Ytre Rendal og Øvre Rendal i Nord-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Rendalen til Nordre Østerdalen fogderi i Hedemarkens amt.
Delområder og grunnkretser i Rendalen
For statistiske formål er Rendalen kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 18 grunnkretser:
- Ytre Rendalen: Sjøli, Fiskviklia, Nyberget, Lomnes, Åkre, Otnes, Hornset, Renådalen
- Øvre Rendalen: Hanestad, Berger, Bergset, Østagrenda, Haugset, Elvål, Unset, Finstad, Misterdalen, Sølendalen
Historikk og kultur
Kommunen har noe turisttrafikk, særlig på grunn av fjellområdene og fiskemulighetene. Øvre Rendal kirke er fra 1759, Ytre Rendal kirke fra 1752.
Forfatteren Jacob Breda Bull ble født på den gamle prestegården i Øvre Rendal (nå Bullmuseet) og er gravlagt ved Ytre Rendal kirke. Det står en minnebauta ved prestegården, utført av Tore Bjørn Skjølsvik. Dyrlegen Halvor Paus (1923–2003) skildret bygda og folkelynnet i en serie bøker som begynte med Dyrlegen forteller i 1983.
Mellom Lomnessjøen og Storsjøen er Åkrestrømmen, som er en kjent fiskeplass for sik. I nærheten er Åkresteinen ved den gamle pilegrimsveien til Nidaros.
Fiskevollen ved Sølensjøen er Norges eneste innenlandske fiskevær, med århundregamle naust og buer. Her er det funnet graver fra yngre steinalder.
Kommunevåpen og navn
Kommunevåpenet (godkjent i 1989) har to sølv reinsdyrhoder mot en blå bakgrunn; reinsdyr har vært vanlig i området i lange tider.
Navnet er etter elva Rena.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Bull, Jacob Breda og Kari Lintoft: Øvre Rendal: gardenes og slektenes historie, 1940–89, 2 b., isbn 82-991946-0-1
- Bull, Jacob Breda: Rendalen: dens historie og bebyggelse, 1916–19, 2 b.
- Nytrøen, Odd: Ytre Rendal: gard og ætt, 1970