Baldisholteppet er et billedteppe, det eneste eksempelet på billedvev i gobelinteknikk fra middelalderen som er bevart i Norden og et av de få med romansk karakter som er bevart i Europa. Det er blitt C-14-datert til perioden 1040–1190. Teppet har fått navn etter Baldishol kirke på Nes, Ringsaker, hvor det ble funnet da kirken ble revet i 1879.
Teknikk
Teppet, som befinner seg i Nasjonalmuseet i Oslo, har renning av ullgarn, innslag av ullgarn og noe lingarn. Figurene er vevd liggende, og der to fargeflater møtes vertikalt, skjer sammenbindingen ved hakking, som i senere norsk billedveving.
Motiv
Motivet, en skjegget mann i lang, oppsplittet kjortel ved siden av et tre med fugler, og en rytter i rustning, er etter alt å dømme månedsbilder for april og mai. Figurene er plassert under hver sin flattrykte rundbue som har forvanskete månedsnavn og bæres av søyler. En palmettranke danner teppets nedre avslutning, en løpende-hund-bord den øvre. Sårkanter langs begge kortsidene tyder på at teppet, som nå er 118 cm høyt og 203 cm bredt, kan ha inneholdt flere månedsfremstillinger og det er rimelig å tenke seg det som del av en serie med fremstilling av alle de 12 månedene.
Teppet har motivmessige og stilistiske paralleller i europeisk, særlig fransk og engelsk kunst, men også likhetspunkter med norsk middelalderkunst. Det kan være vevd i et mindre sentralt, europeisk verksted, men provinsielle trekk underbygger teorien om at det er vevd i Norge.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Dedekam, Hans: Baldisholtæppet, 1918
- Engelstad, Helen: Refil, bunad, tjeld: middelalderens billedtepper i Norge, 1952
- Sjøvold, Aase Bay: Norsk billedvev, 1976