Versj. 39
Denne versjonen ble publisert av Line Marie Berteussen 8. juli 2022. Artikkelen endret 10 tegn fra forrige versjon.

Åsnes er en kommune i Innlandet fylke, i Solør, mellom Våler i nord og Grue i sør. Kommunen ble dannet i 1963 ved at tidligere Hof kommune ble lagt til Åsnes. Kommunen omfatter Glommas dalføre midtveis mellom Elverum og Kongsvinger, samt skogstrekningene på begge sider; 30 kilometer mot øst til Sverige og 15 kilometer mot vest til Stange.

Glomma flyter stille gjennom Åsnes. Både Glåmdalen og nedre del av Flisas dalføre er vide og flate, og mellom dem ligger store moer. Løsmassene opp til 200 meter over havet er avsatt i en grunn fjord på slutten av siste istid. Over dette nivået er det skrinn morenejord dannet av grunnfjellsbergarter, som utgjør all berggrunn i kommunen. Slake åser når sjelden over 500–600 meter over havet. I grunnfjellet finnes en del dypbergarter (gabbro) som drives ut under navnet solørgranitt.

Det meste av bosetningen finnes i de lavereliggende strøkene langs Glomma og nedre del av Flisas brede dalføre. Bygda omkring Gjesåssjøen, Gjesåsen, har også mye bosetning. På vestsiden av Glomma finnes noe bosetning i åsbygdene Hof-Åsa og Åsnes-Åsa inn mot Vestmarka. På Finnskogen finnes spredte grender, med størst bosetning rundt Vermundsjøen. Tettstedet og administrasjonssenteret Flisa ligger der Glomma tar opp sideelva Flisa fra øst. Langs Flisas dalføre fem kilometer nord for Flisa sentrum ligger tettstedet Kjellmyra og tre kilometer lenger opp ligger Sønsterud.

Folketallet har sunket betydelig etter andre verdenskrig, blant annet som følge av nedgangen i sysselsettingen i skogbruket. I tiårsperioden 2013-2022 gikk folketallet tilbake med 5,1 prosent.

Åsnes er en typisk jord- og skogbrukskommune, med god dyrkningsjord ved elvene og vide skogstrekninger ellers i kommunen. Jorda egner seg godt til korn, og korn- og potetdyrking er den dominerende produksjonsformen. Skogen betyr mye, og Åsnes er blant landets aller største skogkommuner. I 2018 ble det avvirket 291 000 m3, nest høyest avvirkning i landet (etter Elverum). 36 prosent av dette var furu, resten gran. Det meste av tømmeret sendes utenbygds for videre foredling. I 2021 var 9,2 prosent sysselsatt innen jord- og skogbruk, mot 2,3 prosent for landet som helhet.

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Åsnes. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på elleve gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen.

Åsnes har en variert industri med en særlig betydelig trelast- og trevareindustri (39 prosent av industriens sysselsatte i 2016). Jordan Fabrikker har gjennom en årrekke vært kommunens største industribedrift.

Langs Glomma går Solørbanen og riksveg 3. Det går to mellomriksveger fra Flisa gjennom Finnskogene til Sverige, fylkesveg 206 og fylkesveg 202.

Åsnes hører til Innlandet politidistrikt, Østre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Kongsvingerregionen sammen med Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal og Sør-Odal.

Åsnes kommune tilsvarer de seks sokna Arneberg, Gjesåsen, Hof, Finnskog, Hof, Åsnes Finnskog og Åsnes i Solør, Vinger og Odal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Åsnes til Solør fogderi i Hedemarkens amt.

For statistiske formål er Åsnes kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 26 grunnkretser:

  • Åsnes Vestside: Åsa, Lauta, Jara, Østmo/Korsmo, Hof/Åsa
  • Flisa: Haslerud, Flisa vest, Flisa øst m/Floberghagen, Kjølaberget øst, Keserud/Toverud, Kravdalen/Lisarud, Bashammeren/Sletta
  • Sønsterud: Sjøli, Glorviken, Kjellmyra vest, Kjellmyra øst, Sønsterud
  • Finnskogen: Kilen, Velta, Linna/Ramsli, Gretviken/Flisdalen, Hof vestre Finnskog, Breidsjøberget
  • Arneberg: Børke, Arneberg, Kveset

På finnetorpene Tyskeberget og Furuberget presenteres finnekultur. Turistnæringen er i utvikling, særlig på Finnskogen. På Dæsbekken ligger et villmarkssenter. Åsnes kirke er en korskirke i tre bygd i 1744, med altertavle av Axel Ender fra 1876.

Kommunevåpenet (godkjent i 2001) har i gull tre skrått nedvoksende svarte fløterhaker. Det viser til tømmerfløtingens betydning i tidligere tider.

  • Skirbekk, Håvard, red.: Øvre Solør : alminnelig historie, 1973–1979, 2 bind. Les bøkene på nb.no
  • Trøseid, Hans Marius: Hof bygdebok, 1983–95, 3 bind. Les bøkene
  • Åsnesboka, 1953–56, 2 bind. Les bøkene