Iridium er et metall som har den høyeste tettheten av alle grunnstoffer. Det har atomnummer 77 og atomsymbol Ir, og det tilhører gruppe 9 i periodesystemet. Det finnes som et sølvhvitt, hardt og sprøtt edelmetall med stor mekanisk styrke selv ved høye temperaturer, og det hører til de tyngre platinametallene.
Iridium er et sjeldent grunnstoff og danner ingen kjente mineraler. I naturen forekommer det bare i legering med andre platinametaller, som osmium, og i mindre mengder i legeringer med hovedbestanddel platina.
Tre isotoper av iridium er kjent, hvor kun to er stabile: 191Ir (37,3 prosent) og 193Ir (62,7 prosent) og isotopen 192Ir er ustabil.
Kjemiske egenskaper
Metallisk iridium er meget korrosjonsbestandig og angripes verken av syrer eller baser. Ved oppvarming til rødglød i luft dannes en tynn film av iridium(IV)oksid på overflaten. Ved oppvarming i oksygenatmosfære over 1000 °C avtar metallet langsomt i vekt fordi det gradvis omdannes til det flyktige trioksidet med kjemisk formel IrO3.
Ved oppvarming reagerer iridium også med klor og fluor. Med klor dannes, alt etter forsøksbetingelsene, iridium(III)klorid, IrCl3, eller iridium(IV)klorid, IrCl4. Med fluor dannes hovedsakelig IrF6 og noe IrF5. I sine kjemiske forbindelser opptrer iridium for det meste med oksidasjonstall +III og +IV, men man kjenner forbindelser med formelt oksidasjonstall fra −I til +VI.
Iridium danner salter og sure vandige løsninger med mange forskjellige farger, og det er derfor det har fått dette navnet, som kommer av det greske ordet for regnbue.
Iridium danner, i likhet med de andre platinametallene, et stort antall kompleksforbindelser. Eksempler på slike er dinatriumheksakloroiridiat, Na2IrCl6·6H2O (svart), trinatriumheksakloroiridiat, Na3IrCl6·12H2O (olivengrønt), og dikaliumheksakloroiridiat, K2IrCl6 (mørkerødt).
Bruk
På grunn av sin korrosjonsbestandighet og store hardhet blir iridium brukt som legeringsmetall, for eksempel i platina for å øke den kjemiske bestandigheten og hardheten. Iridium brukes til mange spesielle formål; i legeringer for injeksjonsnåler, dentallegeringer, gullsmedartikler, kontakter i fly- og bilmotorer, termoelementer, uttrekningsdyser for glassfibre, laboratorieartikler for bruk ved høye temperaturer og katalysatorer. Den radioaktive iridiumisotopen 192Ir brukes ved radiografisk kontroll av sveisesømmer og ved kreftbehandling.
Historie
Iridium ble identifisert i 1803 av den britiske kjemikeren Smithson Tennant. Han isolerte metallet fra det svarte restproduktet som var igjen etter at naturlig forekommende platinalegering var behandlet med kongevann.
Iridium
| Atomsymbol | Ir |
|---|---|
| Atomnummer | 77 |
| Relativ atommasse | 192,22 |
| Smeltepunkt | 2410 °C |
| Kokepunkt | 4130 °C |
| Massetetthet | 22,65 g/cm3 |
| Oksidasjonstall | -I, 0, I, II, III, IV, V, VI |
| Elektronkonfigurasjon | [Xe]4f145d76s2 |